I en bloggpost beskriver Desiree at hun hadde søkt på en stilling hos et reklame/kommunikasjonsbyrå – en stilling hun syntes hørtes veldig spennende ut. Hun søkte i vei, og stilte opp til jobbintervju, og var der i følge bloggen i hele 3 timer. Etter intervjuet hadde hun store forhåpninger.
Paradise Hotel har skylda
Historien endte ikke særlig bra for Desiree. For noen dager siden postet Desiree følgende melding på Twitter:
Dette ble postet på Twitter av Desiree.
Dette skulle vise seg å få store konsekvenser for henne. Desiree hadde nemlig i jobbintervjuet oppfordret de til å ta en titt på både bloggen og Twitter-profilen hennes. Det hadde tydeligvis arbeidsgiver tatt til seg. Noe senere fikk Desiree følgende e-post fra den potensielle arbeidsgiveren:
Ser av Twitter at du ser på Paradise hotel. Derfor kan du ikke jobbe sammen med oss.
Teknologia har snakket med Desiree om den merkelige episoden.
Hva tenkte du da du fikk e-posten?
– Jeg tenkte: Det er ikke sant! Det er tull. Så jeg svarte med et enkelt «ok», og gav ham fredagen til å utdype det eller trekke det tilbake. Dette skjedde ikke, så da valgte jeg å sette lys på saken.
Var du på forhånd sikker på å få jobben?
– Man er jo aldri sikker før kontrakten er signert. Men etter et så langt intervju, men god stemning og flyt i praten – så har man en god følelse. Han inviterte meg med på et møte med en kunde som skulle funnet sted denne uken. Ergo – rimelig sikker.
Angrer du på det du gjorde?
– På at jeg twitret? Nei, absolutt ikke. Det finnes facebookgrupper og andre tweets som er MYE verre enn det jeg skrev. Og jeg ser ikke helt hva som var provoserende med det jeg skrev, så vedkommende må ha noe imot personer som ser på/uttaler seg om programmet.
Hva tenker du om at arbeidsgiveren la vekt på ditt privatliv når han vurderte din søknad?
– Jeg tenker at dette ikke har relevans i det hele tatt. Hadde jeg vært en freak på noen måte, og hadde fokus et annet sted enn jobb – er det en helt annen sak. Men at jeg som jobbsøker ser på tv på kvelden (i likhet med x antall tusen mennesker), det ser jeg ikke helt problemet med. Det kan vel nesten sammenliknes med kulturell bakgrunn, sexuell legning osv..
Sterke meninger
Den potensielle arbeidsgiveren sa altså rett ut at hun gikk glipp av jobben på grunn av Paradise Hotel. TV3-serien ble tydeligvis ikke godt likt av arbeidsgiveren.
Det er mange og sterke meninger rundt denne saken, og vi vil gjerne høre hva dere tror. Bør arbeidsgiver legge seg opp i fritidsaktivitetene til søkerne? Er en Twitter-melding grunnlag nok for å avgjøre om noen får en jobb eller ikke?
Si deres mening!
Oppdatert!
I denne artikkelen har Desirees versjon kommet fram. Men som alltid finnes flere sider av samme sak. Dagbladet har i kveld lyktes å komme i kontakt med arbeidsgiveren som sendte Desiree e-posten. Til dagbladet sier han dette:
Meldingen ble sendt med et glimt i øyet, en spøk — som jeg regnet med at hun hadde oppfattet, spesielt på bakgrunn av den uformelle tonen vi hadde når vi snakket sammen i vårt møte. Faktisk regnet jeg med at hun kom til å ringe tilbake dagen etter for å be om forklaring og ytterligere informasjon, skriver Skeie.
Personen er ikke spesielt imponert over hvordan Desiree taklet sitasjonen. Hun ønsker medieoppmerksomhet mener han. Videre påpeker han at det ikke var et jobbintervju, men heller en samtale de hadde. Videre forteller han at han sjekket Twitter-profilen hennes for å finne noe som kunne overbevise ham om at hun var den rette personen til jobben.
Til Paradise Hotel-tweeten har han følgende kommentar: «-Paradise-interesse er for meg ingen direkte «appetizer» i så henseende».
