Vi så det i science fiction-filmer på 70-tallet. Nå begynne det å bli virkelighet.
De mer sci-fi-orienterte blant dere vil være fullstendig klar over at de nye Star Wars-oppfølgerne etter planen skal starte neste år, hvor man i den første delen vil oppleve at Harrison Ford, Carrie Fisher og Mark Hamill på ny spiller rollene sine fra den originale trilogien, som henholdsvis Han Solo, prinsesse Leia og Luke Skywalker.
Om disse filmene kommer til å slå an blant kritikerne skal vi ikke si noe om (de vil helt sikkert sette besøksrekorder på kinoene), men den siste karakteren i den listen, Luke, er av spesiell interesse for oss.
Igjen, du må være en tilhenger av filmene (eller i alle fall ha sett dem et par ganger), så beklager hvis du ikke har det, men du husker sannsynligvis at i den første episoden (faktisk Episode IV!), slår Skywalker av sin navigasjonsdatamaskin og baserer seg på at «kraften» vil ødelegge Dødsstjernen i stedet.
Denne maskinen var ikke en klunkende bærbar datamaskin, men en liten skjerm som var plassert foran og rundt hodet på piloten – alt veldig høyteknologisk for 1977, men også ganske fremtidsrettet.
Star Wars X-Wing HUD. Foto: Lucas Art
For spol frem til 2014, og «ha-på-teknologi» er absolutt en realitet, om enn vanligvis for å utføre mer dagligdagse oppgaver enn å befri en galakse! (ok, ok, vi vet at teknisk sett var ikke navigasjonssystemet på X-Wing ha-på-teknologi, men du skjønner poenget – vi kan også nevne den opprinnelige Terminator-filmen fra et par år senere som et eksempel på ha-på-teknologi i aksjon!).
Faktisk er nåtiden helt unik – 2014 har av de som sitter på svarene blitt utpekt som året for ha-på-teknologi, noe som forhåpentligvis betyr at vi alle snart kan ta på oss røntgenbriller!
Er ha-på-teknologi virkelig helt nytt?
Absolutt ikke – datamaskiner man kan ha på seg kan dateres nesten like langt tilbake som datamaskinene selv, til begynnelsen av 1960-tallet!
Vi skal forklare bruken av disse oppfinnelsene litt lenger nedenfor, men en av de mest kjente tidlige formene for ha-på-teknologi var kalkulatorklokken.
Mange av oss som er gamle nok til å huske boomen av digitale klokker sent på 70- og tidlig på 80-tallet, har eid en av disse – en digital klokke som hadde en kalkulatorfunksjon (samt en stoppeklokkefunksjon, og i noen tilfeller elementære spill).
Virtuell virkelighet (VR) var en populær teknologi på midten og slutten av 90-tallet, før den trakk seg litt tilbake … i alle fall for en stund (se nedenfor).
Hvorfor har det da blitt på mote å snakke om ha-på-teknologi som om det har eksistert i årevis?
Kanskje har de mest fordelaktige fremskrittene innen ha-på-teknologi kommet på den medisinske arenaen – elektroniske pacemakere som kan overvåkes eksternt samt digitale høreapparater, som har revolusjonert livet til mange mennesker.
Ha-på-teknologi gjør det også mulig for de i nødetatene, for ikke å glemme de i budtjeneste-/postsektoren, selgere og andre fagfolk, å ha tilgang til store mengder viktig informasjon når de er på farten.
Etter en rolig periode på 1990-tallet, var ha-på-teknologi tilbake for alvor på 2000-tallet, og Bluetooth-ørepluggen og Apples iPod oppfylte ikke bare kravene for å være bærbare og nyttige, men også trendy, i alle fall hvis man skal dømme etter joggerne i New Yorks Central Park.
Hvilke andre bruksområder har ha-på-teknologi?
Som med alle teknologiske fremskritt, har ha-på-teknologi ikke alltid blitt brukt for de mest sunne syslene – vi snakker ikke bare om virtuell porno her, selv om det kan kvalifisere, men fenomenet med å bruke ha-på-teknologi for å jukse på casinoer og andre spillsteder.
Og det har en lang stamtavle, som vi nevnte i begynnelsen.
Det må understrekes at ikke alle disse aktivitetene ble ansett som ulovlige på det tidspunktet de ble utført. Loven og beste praksis har for vane å sakke akterut bak det lille genisegmentet av befolkningen, og utviklerne hadde heller ikke nødvendigvis lugubre intensjoner – mange av dem var mer interessert i å prøve ut sine teorier og pløye pengene de eventuelt vant tilbake til forskningen sin
Men hva med teknologi for de av oss som ikke liker å jukse?
Tre av de største utviklingene innen ha-på-teknologi har dukket opp i løpet av de siste par årene.
Smartklokken Pebble, som ble utformet i teknologimiljøets smeltedigel ved å bli finansiert av Kickstarters folkefinansieringsplattform, til $ 10 millioner (faktisk den største Kickstarter-folkefinansieringen så langt), har satt standarden for fremtidige Android/iOS-kompatible smartklokker, og oppfølgeren, Pebble Steel, ser til og med fasjonabel ut!
Foto: Pebble
VR-masken Oculus Rift vil rulles ut til kunder tidlig i 2015, og vil revolusjonere dataspill ved å gjøre en realistisk 3D-opplevelse til normen.
Så er det de høyprofilerte Google-brillene, kanskje den mest spennende teknologiske nyvinningen de siste årene.
De ble først sett på Geordi la Forge i Star Trek: The Next Generation … vel, ikke akkurat, men de ligner på brillene karakteren hadde på seg for å kunne se (han var blind). Med Google-brillene kan man imidlertid gjøre mye mer, og de muliggjør interaksjon med Internett og andre ulike funksjoner, som videofilming. Du vil heller ikke støte borti ting når du går, for Google-brille-enheten er liten og kan festes på linser (hvis du trenger dem). Uansett så gir de et ganske trendy utseende, som til enhver tid slår det å vandre gatelangs mens man trykker på en smarttelefon …
Hva blir det neste?
Som nevnt er ha-på-teknologi veldig på moten nå, noe som kan bety at den ikke vil være det i fremtiden.
Moteendringer, sikkerhetsbekymringer eller ganske enkelt det at mange ønsker en enklere livsstil uten så mange dingser, kan føre til en demping av utviklingen i sektoren …
… men det var jo det de sa da telefonen først ble oppfunnet. Ha-på-teknologi er utvilsomt kommet for å bli – det er rett og slett for mange nyttige applikasjoner samt fremskritt innen materialer som brukes for å produsere produktene, og produksjonen blir også bare billigere og billigere. Alt dette betyr at ha-på-teknologi sannsynligvis ikke vil være mer til hinder enn det å ha på seg en klokke eller å huske å ta med seg telefonen er i dag (og kanskje mindre til hinder).
Flere og flere av våre daglige gjøremål vil trolig bli integrert i plattformene for ha-på-teknologi, så det er naturlig å forvente at stasjonære datamaskiner, telefoner og til og med nettbrett vil oppleve en nedgang, eller i det minste at de blir mindre klumpete. Skjermer som du kan rulle opp som et stykke papir (og kanskje til og med rive i stykker når du er ferdig), og som er koblet til teknologien du har på deg, eller en klokke som kan utføre alle funksjoner, inkludert å shoppe, identifisere deg eller sikre deg et sted å bo – alt dette kan være svært reelle muligheter i nær fremtid, så vi lever i en spennende tid!
