Etter å ha sett «det mørke nettet» (Dark Web) presentert i media på en ganske feilaktig måte har vi laget en guide til hva dette egentlig er og hva som befinner seg der.
Nylig ble «det mørke nettet» omtalt som en enorm, hemmelig cyber underverden som omfatter 90% av Internett. Man skulle kunne forvente at store medieorganisasjoner burde strebe etter å komme seg litt nærmere sannheten enn som så. La oss forklare nærmere.
Det som refereres til som den mørklagte delen av nettet, eller «det mørke nettet» er først av alt ikke så stort som de vil ha det til. Det er i alle fall ikke 90% av nettet og det er heller ikke særlig hemmelig. De fleste nettsidene som utgjør denne delen av Internett er sider som er tilgjengelige for offentligheten, det eneste som skiller dem fra alle de andre nettsidene er at IP adressene til serverne som driver dem er skjulte. Dette betyr at hvem som helst kan besøke disse «mørke» sidene, men det kan være vanskelig å finne ut hvor de er basert eller hvem som står bak.
Å ikke se skogen for bare trær
De fleste av disse sidene anvender ulike krypteringsverktøy for å sikre anonymiteten sin. Verktøyene Tor og I2P sender informasjonen rundt til ulike datamaskiner i verden, knyttet til ulike nettverk. For hvert hopp, endres krypteringen, noe som gjør det svært vanskelig å finne ut hvor informasjonen egentlig kom fra. Når en bruker anvender programvaren Tor, kan ikke nettsidene umiddelbart se hvilken IP adresse som benyttes. Om en nettside selv anvender Tor, kan siden bare besøkes av andre Tor-brukere. Selv om IP adressene holdes skjult betyr ikke dette nødvendigvis at de er hemmelige. Alle som kjører Tor og vet adressen til en spesifikk side, kan svært enkelt besøke disse sidene, selv om de regnes som «hemmelige».
Ikke det samme som «det dype nettet»
Det mediene sannsynligvis refererer til når de snakker om en mørklagt 90% av Internett, er det som kalles «det dype nettet». Dette er en samling av alle nettsider som ikke kan nås ved hjelp av et søk på nettet, som for eksempel nettbaserte forum som krever registrering eller kontoene til alle de ulike epost leverandørene. Mediene prøver å få det til å høres mer sensasjonelt ut enn det egentlig er. Selv om der finnes sider som forsøker å skjule seg på grunn av ulovlig innhold eller illegale aktiviteter, er det store flertallet helt vanlige nettsider, som feks. et casino på mobilen.
Lys i mørket
Til tross for at «det mørke nettet» ofte assosieres med salg av narkotika, våpen, falske dokumenter og barnepornografi er ikke alt innholdet der fullt så mørkt og dystert. Det bør likevel nevnes at det stemmer at disse industriene anvender Tor for å kunne gjemme seg på nettet. WikiLeaks er også en kjent bruker av Tor. De benytter seg av disse tjenestene for å kunne motta informasjon fra kilder som ønsker å forbli anonyme. En mer hverdagslig bruker er Facebook, som har opprettet en «mørklagt» side for å gjøre det enklere for de brukerne som anvender Tor for å unngå overvåkning og sensur.
Det er likevel usikkert til hvilken grad Tor kan beskytte brukerne mot lovens lange arm og andre etterretningsorganer. For en knapp måned siden stengte FBI og Europol ned noen av de største sidene for narkotikahandel på nettet i en koordinert aksjon på «det mørke nettet». Det er ikke bekreftet om FBI klarte å spore opp disse sidene via IP adressene som burde vært godt skjulte av verktøyet Tor, eller om de faktisk brukte gode gamle etterforskningsmetoder og fikk tips om hvor de skulle lete. Det som er helt sikkert er at ingenting kan forbli mørklagt for alltid. Selv på «det mørke nettet» kan noen dukke opp med en lommelykt.