Teknologi spiller en stadig større rolle innenfor idretten, uansett om det handler om avanserte duppeditter på amatørnivå eller tekniske hjelpemidler i de store ligaene. Denne utviklingen gir nye dimensjoner til det å være aktiv og oppleve idrett, men samtidig er det heller ikke helt ukontroversielt. Det finnes for eksempel mange delte meninger om VAR-bedømming og de følger som dette får for dynamikken i fotballkamper.

På andre områder gjør teknologien det mulig å oppleve idrett på en måte som nesten er som å være ute på banen. Med avansert datanalyse og sensorer på spillerne, som den Neymar bruker, har alle tilskuere egentlig tilgang til den samme informasjonen som trenerne og spillerne selve. For spill på liveoddsen gjør dette at alle har mulighet å ta beslutninger som er basert på oppdatert informasjon om hva som faktisk skjer i kampen.

Heldigital idrett – når blir det for mye data i en fotballkamp?

Ny teknologi åpner for helt nye spennende muligheter innenfor de fleste idretter, la oss ta fotball som eksempel:

• Strømming og nye løsninger for automatiske kameraer gjør det mulig å sende direkte, også fra kamper i de lavere divisjonene. Samtidig er det selvfølgelig også mulig å følge en hvilken som helst fotballkamp fra rundt om i verden, hvis man vil betale.
• VAR, eller videoassistert bedømming på norsk, benyttes oftere. Uansett om man liker det eller ikke, så kommer det også til norsk eliteserie etter hvert. VAR er faktisk et eksempel på en utvikling som skaper engasjement rundt det som føles som for mye teknologi, mange foretrekker den mer dynamiske opplevelsen av at det er et enkeltmenneske ute på banen som dømmer.
• Det blir vanligere med sensorer og/eller videoanalyse av kamper, som gjør at det er mulig for alle tilskuere å følge med på alt fra hvor mange meter en spiller har løpt, til puls og andre parametere. Dette er en utvikling som vi også kjenner fra for eksempel sykkelsporten.

I tillegg til dette kommer et gigantisk utvalg av annet innhold på nett, med alt fra Fantasy-serier til utallige spillmuligheter på en enkelt kamp i for eksempel den engelske toppserien. Verden blir helt enkelt mer og mer digital, og på arbeidsmarkedet er det også jobber innenfor tech som har de beste utsiktene.

Men når blir det for mye? Det er selvfølgelig et spørsmål med høyst individuelle svar og de forskjellige faktorene som beskrevet over kan tolkes begge veier. At flere kamper strømmes, bidrar kanskje til at folk ikke lenger besøker stadion og får den samme opplevelsen, men samtidig åpner det også opp for at alle kan oppleve en verden av fotball fra sin egen stue. På samme måte kan VAR være en negativ faktor, dersom det bidrar til at fotballkamper blir oppstykkede øvelser i løping fram og tilbake til en skjerm, men det kan samtidig bidra til mer rettferdige kamper. For mye data fra sensorer og analyser kan gjøre at tilskuerne blir mer opptatte av dette enn blod og svette på banen, men igjen kan det tolkes positivt, det kanskje til og med inspirerer helt nye grupper til å ha glede av fotball.

Teknologi kan være en ekstremt god motivator for amatøren

For mange amatører er det den såkalte dørstokkmila som er den største hindringen for å holde seg i fysisk aktivitet. De aller fleste skjønner at nok fysisk aktivitet, som en del av en sunn livsstil, ikke bare er hyggelig, men bokstavelig talt et spørsmål om liv og død. Selv moderat fysisk aktivitet kan legge til rette for redusert risiko for mange alvorlige sykdommer.

I dag er det mange som kan dra nytte av høyteknologiske hjelpemidler, som kan være sterke motivatorer både til å komme i gang med trening, men også å faktisk opprettholde aktivitet over tid. Samtidig er det selvfølgelig også noen som lurer på om det kan bli for mye av det gode?

• Løping og jogging er i dag preget av GPS-klokker og pulsmålere. For noen kan det være helt nødvendig å ha med seg klokken på en løpetur og dersom tiden ikke registreres så telles det ikke.
• Sykkel er et annet område som blir mer teknisk. Det er ikke bare pulssoner som er ekstremt viktige, men også måling av kraft med watt-målere på sykkelen. Dessuten investerer de mest ambisiøse mosjonistene også i for eksempel elektroniske gir-systemer i titusenkroners-klassen.
• Dessuten er sykkel en av få disipliner som faktisk kan gjenskapes på en svært god måte i digital form. Forskjellige plattformer der brukeren kan sykle på fantastiske veier fra hele verden blir stadig mer populært. Alt fra helling til motstand kan gjenskapes nøyaktig, samtidig som større skjermer gjør opplevelsen enda mer realistisk.
• De store aktørene innenfor treningssenterbransjen har også skjønt at fremtiden i stor grad er digital og tilbyr både trening på nett og digital registrering av resultatene fra øktene som foregår på det fysiske senteret. Treningsutstyr som lar seg innlemme med brukernes andre tekniske duppeditter blir viktigere.

Selvfølgelig kan ønsket om å registrere alt noen ganger gå for langt og noen vil for eksempel mene at det å inkludere aktivitetsmålere i barneklær er å gå for langt. Samtidig som det å måle og registrere kan virke som en sterk motivator for noen, fjerner det kanskje også noe av friheten i variert fysisk aktivitet og lek? På samme måte som det ikke nødvendigvis er lurt å bare drive med en idrett, kan overdrevet søkelys på tall, statistikk og leveranser ta bort noe av gleden med idrett.

Uansett så er det ikke mulig å snu den utviklingen vi ser innenfor trening og teknologi, og med stadig mindre og rimeligere sensorer vil spesielt registrering av aktivitet bli mer tilstedeværende. Dette vil også overlappe med registrering av andre helseparametere og da hjelpe til med å oppdage andre sykdommer og helseutfordringer tidligere, noe som selvfølgelig er positivt. Likevel får vi håpe at det også i fremtiden finnes rom for å faktisk ta en tur i skogen, spille litt fotball eller svømme litt, uten at det må registreres og lastes opp i skyen.