Film: Wolf Children


Linn Heidi Slåttøy
Publisert 13. november 2013, kl. 17:56

Foto: Wolf Children

Foto: Wolf Children

Uforutsigbar og nydelig.

Mamoru Hosada er Norgesaktuell med sin nyeste film Okami kodomo no Ame to Yuki (2012). Eller i Norge kalt Wolf Children (Ulvebarna). Mest kjent er Hosoda for The girl who leapt through time (2006) og Summer Wars (2009).

I Wolf Children møter vi den unge Hana som går på universitet. Der blir hun forelsket i en ung mann, som viser seg å være varulv. De får fort barn og livet virker herlig helt frem til at det brått endrer seg etter at «ulvemannen» dør. Hana bestemmer seg for å flytte ut på landet ettersom barna, Yuki og Ame, er halvt menneske og halvt ulv, som selvfølgelig ikke er vanlig. På denne måten lar hun sannheten om barna forbli en hemmelighet samtidig som de får vokse opp i ro og fred.

Historien minner fort om en slags omvendt «Twilight-situasjon» om forbudt ungdomsforelskelse, drama og lignende, men Wolf Children er så utrolig mye mer enn det. Det er en relativt atypisk barnefilm på flere plan. Noen av temaene som går igjen er motstand og selvrealisering. Den førstefødte Yuki, altså datteren, forteller historien om familien, og om veien de tar videre i livet. Det er i og for seg et litt pussig virkemiddel, med tanke på at alle de tre karakterene blir likestilt gjennom historien.

Filmen handler om Yukis og Ames’ oppvekst, men viser også hvor sterk Hana er, om hvor vanskelig det er å oppdra ulvebarna og hvor ufattelig mye pågangsmot hun har i seg. Ame er den litt nervøse, svake lillebroren og Yuki er den sterke, tøffe storesøstra. Sammen er de en fin gjeng som passer på hverandre i en relativt merkverdig hverdag.

Wolf Children er ikke overraskende nært beslektet Hayao Miyazaki sine filmer. Det er en veldig «japansk» film når det gjelder stilen, men også innholdet. Det er som regel en litt rar oppbygning på disse filmene, men  samtidig har de noe rørende og veldig sjarmerende med seg. Jeg må dessuten påpeke  at mye av animasjonen ser nokså realistisk ut, hvilket overrasket meg. Jeg elsker kombinasjonen av de veldig tegnede figurene som smelter sammen med den relativt ekte bakgrunnen.

En slik uforutsigbar og spesiell historie er ikke som det meste vi ser av barnefilmer i dag. Jeg kan ikke helt sette fingeren på det, men det er noe med disse japanske animasjonsfilmene som rett og slett treffer meg. En søt og god familiefilm.

Karakter 5

Kommer på kino fredag 15 november.

[imdb id=»tt2140203″]

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.

DelPaFB DelPaFB