Gjeldsregisteret – slik fungerer det


Trond Eilertsen
Publisert 26. februar 2018, kl. 10:11

Forbruksgjelden har steget i rekordfart over de siste årene. Markedet for kreditt har omtrent ikke vært regulert og dette har ført til at rekordmange nordmenn har endt opp med det man kaller gjeldsproblemer. Dette har regjeringen og stortinget sett å man har derfor tatt tak i dette med å innføre:

  • Gjeldsregister
  • Nye retningslinjer

Det er gjeldsregisteret vi skal ta for oss i denne artikkelen. Det er i dag 2 selskaper som har fått konsesjon til å drive gjeldsregisteret. Det er Evry og Finans Norge, men det er kun Evry som har offentliggjort detaljer rundt systemet de kommer til å lansere. Registeret til Evry er klart, men det er ikke lansert ennå. Det betyr at vi ikke har så mye detaljer rundt det tekniske, men vi vil nedenfor prøve å forklare hvordan gjeldsregisteret kommer til å fungere.

Slik det ser ut nå så blir sjekken i gjeldsregister gjort samtidig med en kredittsjekk. Gjelden vil da dukke opp på samme måte som heftelser som billån gjør i dag.

Hvorfor trenger man et gjeldsregister? 
Man trenger det for å beskytte forbrukeren mot seg selv og nye kreditter. Med en database som viser hvor mye usikret gjeld en person har så kan man hindre at de tar opp lån som de ikke har råd til. Databasen skal kun ta for seg kredittkort, forbrukslån og andre usikrede kreditter.

Det står i beskrivelsen fra staten at man senere kan legge til boliglån, billån og andre former for lån som ikke er der i dag.

Hvem kan bruke gjeldsregisteret?

Det er kun noen få som får innsyn i gjeldsregisteret:

  • Kommune
  • Lensmann
  • Politi
  • Finansforetak

Inkassoselskaper og andre aktører får ikke tilgang til dette. Informasjon om gjeld blir ansett som svært sensitivt og skal kun brukes for å beskytte forbrukeren.

Får man beskjed når noen sjekker hva du har i gjeld?

Hvis noen sjekker hvor mye du har i gjeld så blir du varslet om dette per epost, sms eller epost.

Hva er konsekvensene av et gjeldsregister? 

Et gjeldsregister har store konsekvenser for bankene. De kan nå mye enklere og bedre vurdere om en kunde bør få lån eller ikke. Dette har selvfølgelig konskvenser for kundene som kan oppleve at prosessen med å låne penger går raskere og enkelte vil få avslag med en gang.

I tillegg så vet vi det at med et åpent system som kommer nå så vil det følge innovasjon med. Flere vil kunne bygge tjenester som har større sjanse for å bli levedyktige på lån når man har muligheten til å sjekke risikoen på forhånd.

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.

DelPaFB DelPaFB