Forbruksgjelden har steget i rekordfart over de siste årene. Markedet for kreditt har omtrent ikke vært regulert og dette har ført til at rekordmange nordmenn har endt opp med det man kaller gjeldsproblemer. Dette har regjeringen og stortinget sett å man har derfor tatt tak i dette med å innføre:
- Gjeldsregister
- Nye retningslinjer
Det er gjeldsregisteret vi skal ta for oss i denne artikkelen. Det er i dag 2 selskaper som har fått konsesjon til å drive gjeldsregisteret. Det er Evry og Finans Norge, men det er kun Evry som har offentliggjort detaljer rundt systemet de kommer til å lansere. Registeret til Evry er klart, men det er ikke lansert ennå. Det betyr at vi ikke har så mye detaljer rundt det tekniske, men vi vil nedenfor prøve å forklare hvordan gjeldsregisteret kommer til å fungere.
Hvorfor trenger man et gjeldsregister?
Man trenger det for å beskytte forbrukeren mot seg selv og nye kreditter. Med en database som viser hvor mye usikret gjeld en person har så kan man hindre at de tar opp lån som de ikke har råd til. Databasen skal kun ta for seg kredittkort, forbrukslån og andre usikrede kreditter.
Hvem kan bruke gjeldsregisteret?
Det er kun noen få som får innsyn i gjeldsregisteret:
- Kommune
- Lensmann
- Politi
- Finansforetak
Inkassoselskaper og andre aktører får ikke tilgang til dette. Informasjon om gjeld blir ansett som svært sensitivt og skal kun brukes for å beskytte forbrukeren.
Får man beskjed når noen sjekker hva du har i gjeld?
Hvis noen sjekker hvor mye du har i gjeld så blir du varslet om dette per epost, sms eller epost.
Hva er konsekvensene av et gjeldsregister?
Et gjeldsregister har store konsekvenser for bankene. De kan nå mye enklere og bedre vurdere om en kunde bør få lån eller ikke. Dette har selvfølgelig konskvenser for kundene som kan oppleve at prosessen med å låne penger går raskere og enkelte vil få avslag med en gang.