Spare, eller låne?

En gang imellom kommer man kanskje over noe man har ønsket seg lenge, men ikke har hatt råd til å kjøpe, eller man sparer og sparer til noe man aldri helt kommer i mål med så man får råd til å kjøpe det. Til sist ser man ingen annen utvei enn å finansiere det på andre måter, og da kan et lån være veien å gå.

Litt avhengig av beløpet man står og trenger, finnes det flere alternative måter å oppta lån på. Opprinnelig var det vanligste stedet å oppta et lån i banken, men ettersom det stadig dukker opp nye aktører på markedet, tilbyr de fleste banker i dag kun boligfinansiering eller lån til nyere biler.

Mindre lån og forbrukslån er mer eller mindre overtatt av det private finansmarkedet, og flere selskaper tilbyr denne type lån i betraktelig større omfang enn tidligere.

Ulempene med dette er at rentene gjerne er forholdsvis høyere enn ved banklån, men til gjengjeld er disse lånene betraktelig enklere, og ikke minst hurtigere, å få. Mange av dem tilbys også direkte i butikkene, slik at man med enkle grep kan finansiere selv impulskjøp ved hjelp av lån og i enkelte tilfeller behøver man ikke en gang begynne å nedbetale dem før det har gått en viss tid. Når denne betalingsutsettelsen til gjengjeld er rentefri, kan man faktisk spare en del penger på å benytte seg av disse avdragsordningene.

Ikke sjelden ser man lån hvor man ikke behøver å betale hverken renter eller avdrag før det har gått flere måneder fra man opptar lånet, såkalt rentefri utsettelse. Dette betyr i praksis at dersom man klarer å nedbetale lånet i sin helhet før avdragsperioden inntrer, så slipper man å betale renter, nettopp fordi det ikke lenger er noe å betale renter av. Ganske smart, men de færreste er klar over dette, da de heller ser seg blinde på den lange perioden før de skal begynne å betale.

Venter man imidlertid påløper det renter som forventet, og med forholdsvis høy rentesats kan det dreie seg om store beløper over tid. At et lån på rundt 10 000 kroner løper opp i godt over det dobbelte før det er ferdig nedbetalt er ikke unormalt og burde heller ikke komme som noen overraskelse på noen.

Skulle man imidlertid være i en situasjon hvor man ikke får lån hverken i banken eller i det private finansmarkedet, må man enten ty til kausjonister – det vil si noen som går god for deg økonomisk – eller man kan ty til det uregulerte privatmarkedet. Også kalt det grå finansmarkedet.

Å låne penger i det grå markedet er i de fleste tilfellene ikke bare ulovlig, det kan også være svært risikofylt, i og med at kreditorene ikke går av veien for å bruke uortodokse teknikker i innkrevingen. Dessuten er disse lånene ofte svært dyre, har forholdsvis kort løpetid og marginale frister. Man har heller ikke det samme rettsvernet som ved tradisjonelle lån dersom noe skulle gå galt og man av en eller annen grunn ikke skulle kunne betale tilbake det man skylder.