Åtteåringen Bruno er som unger flest; han elsker å leke med kompisene sine, og han er ikke særlig glad i skolen. Han er derimot veldig glad i å leke krig, og familiens store hus i Berlin passer perfekt til endeløs løping og «skyting». Bruno blir derfor lei seg når faren sier at de skal flytte, og det ut på landet! Faren har blitt forfremmet til kommandant i SS. Bruno er stolt av sin far, og han forstår at han må gjøre den jobben han blir satt til. Derfor prøver han å tenke positivt, og han er sikker på at han vil finne nye venner på det nye stedet.
Det nye huset ligger midt ute i skogen. Den nærmeste naboen kan Bruno så vidt skimte fra soveromsvinduet sitt. Han tror det er en gård omkranset av et høyt gjerde, og alle som bor på gården bruker pyjamas. Bruno skjønner ikke hva dette er, og siden mulighetene for moro med venner er ekstremt begrenset, bedriver Bruno tiden med å huske.
For Bruno får ikke gå inn i hagen bak huset. Det at han ikke får lov til noe, har derimot aldri stoppet den eventyrlysten gutten, og snart befinner han seg ved gjerdet rundt «gården». Her sitter det en liten gutt med stripete pyjamas, en gutt som sier at han heter Shmuel.
Bruno har tidligere vært uvitende om farens arbeid, men Shumel begynner å fortelle. Bruno skjønner ikke hvorfor det å være jøde skal føre til at Shmuel må sperres inne, og da Shmuel begynner å fortelle om livet på «gården», skjønner Bruno hvordan det virkelig er. Likevel er han ikke redd, og eventyrlysten er fremdeles like sterk. Vil en ung gutts dømmekraft, eller mangel på sådan, føre til at han sakte men sikkert graver sin egen grav?
The Boy in the Striped Pyjamas er ingen munter film, heller tvert i mot. Den skildrer hjernevaksing på høyt nivå, og den viser hvordan makt kan ødelegge familier. Men den viser også hvordan en ung gutt som bare vil ha en ny venn, kan se forbi utseende og opphav, forbi fordommer og
raser.
The Boy in the Striped Pyjamas er en vakker film, men den får meg også til å føle en intens frustrasjon og sinne. Det er så mange spørsmål som dukker opp, og det mest fremtredende er: «Hvordan kan du gjøre noe slikt?»
Det som gjør The Boy in the Striped Pyjamas annerledes enn andre filmer med tema om og rundt 2. verdenskrig, er at alt blir fortalt gjennom en ung gutts øyne. På denne måten får vi se krigen fra et helt nytt perspektiv.
The Boy in the Striped Pyjamas er en film jeg godt kunne ha sett fem-ti-tyve ganger til, og det er en film som sitter igjen etter at den er ferdig. Du slutter ikke å tenke på innholdet selv om rulleteksten er ferdig. Det er det som gjør den så bra. Mennesker i dagens samfunn trenger flere tankevekkere.
INFO OM FILMEN: Originaltittel: The Boy in the Striped Pyjamas Regissør: Mark Herman Produksjonsår: 2008 Lengde: 94 min Sjanger: Drama/War Skuespillere: Asa Butterfield, Vera Farmiga, David Thewlis, Rupert Friend, Jack Scanlon Tagline: «A timeless story of innocence lost and humanity found»
