Vi er i Detroit i 2028. I åpningsbildet ser vi maskiner og roboter som driver sikkerhetsarbeid i Afghanistan. Robotene erstatter menneskelig arbeidskraft og spiller derfor en viktig rolle i fremtidens konfliktbekjempelse.
Likevel er ikke alle like begeistret for utviklingen robotene har i slike etiske beslutninger. Myndighetene mener det er uforsvarlig at disse objektene kan beslutte så alvorlige valg som de må, med tanke på deres automatisk innebygde dømmekraft.
Imidlertid blir den kjærlige familiefaren og politibetjenten, Alex Murphy (Joel Kinnaman), livstruende skadd etter en bileksplosjon. Hans eneste sjanse til å overleve og ha et «normalt» liv igjen, blir å omgjøre han til en hybrid, halvt menneske og halvt robot. Det hele er i regi av selskapet, OmniCorp, som spiller en vesentlig rolle i filmuniverset.
Robocop er på mange måter en hurtig film, spekket med action og skytescener. Samtidig omhandler den dilemma med blandingen av kunstig intelligens og menneskelige egenskaper på en smakfull måte. Dette kommer frem ved eksperimenteringen på Alex, som gjør filmen til en mer intelligent actionfilm, enn mye jeg har sett før.
Jeg liker det faktum at dette ikke bare er ren, tankeløs underholdning. Filmen kommer stadig med nye overraskende vinklinger i handlingsforløpet, som gjør filmen mindre forutsigbar.
Jeg har dessverre ikke sett originalen fra 1987, så det blir vanskelig å sette den nye versjonen opp mot den gamle. Likevel vil jeg tro Robocop (2014) har en grei underholdningsverdi for mange som ikke har forhold til den gamle. Noe negativt var at det veldig ofte gikk for fort og var støyete, noe jeg tror de kunne spart seg for.
Det er mye spenstig eksperimentering med spesialeffekter og lignende. For eksempel i nyhetsstudioet «Novak», som de så lekent fremstiller med troverdig framtidsteknologi. Jeg likte godt vekslingen mellom presse- og mediaperspektivet og handlingen sett fra hovedpersonen. Likevel virker det veldig som om filmskaperne viser det de kan, mest fordi de kan.
Noe jeg ofte satt og tenkte på, var om jeg egentlig kjøpte hele sulamitten. Av og til ble ting litt for banalt, men jeg ble fort overbevist igjen etterpå, problemet var at det skjedde for ofte. Historien er og veldig godt forklart og lar ikke publikum sitte igjen med noe ekstra, men det er mulig dette er det fulle og hele poenget.
