Det kan beskrives som intet mindre enn en teknologisk bragd etter at romsonden Philae ble skutt ut fra sonden Rosetta og lyktes i å lande på en komet i bevegelse 12.november. Det er et europeisk romforskningsbyrå som står bak oppdraget og gir nå forskere en mulighet til å nærmere studere levninger fra solsystemets yngre dager.

Denne prestasjonen fører oss inn i en ny tidsalder der kometer ikke lengre bare er skremmende lyskuler på himmelen, men en del av solsystemet som kan føres under lupen. Tidligere har man som kjent lyktes i å lande både på månen og på Mars, men kunnskapen om å lande på en komet kan sannsynligvis videreføres til asteroider også. Dermed vil man i fremtiden muligvis kunne grave dypere i mysteriene som befinner seg på disse miniplanetene.

Kometen romsonden landet på heter 67P/Churyumov-Gerasimenko, har en diameter på rundt 4 km og beveger seg raskere enn 64,000 kilometer i timen. Det antas at den er bygd opp av stein, is og støv. Det regnes som en milepæl i historien om den menneskelige sivilisasjonen at man ikke bare har klart å lande på en komet i bevegelse, men også at man vil kunne bore i overflaten og utforske dens indre.

For forskerne er det et mål å finne ut om vannet på jorden kan ha kommet fra smeltede kometer. Det har lenge vært uklart hvor vannet kom inn i bildet, siden jorden antagligvis ble til av tørre stenelementer. En teori har lenge vært at kometer, som i løpet av historien har kollidert med jorden, kan ha vært kilden til vannet som nå dekker rundt 70% av jordens overflate.

Nyheten om at romsonden Philae hadde landet, etter en 10 år og 6,4 milliarder kilometer lang reise, nådde kontrollsenteret i Tyskland til stor jubel. Representanter fra ulike land og organisasjoner frydet seg over bragden som antas å ha kostet rundt 1,75 milliarder amerikanske dollar.

Der fantes likevel et skår i gleden da det ble oppdaget at landingen ikke hadde gått helt som den skulle. Ved landing skulle to harpuner ha sikret sonden til overflaten av kometen, men disse ble ikke utløst som planlagt. Radiokontakten ble brutt, men gjenopprettet dagen etter. Forskerne håper dermed å kunne finne ut hva som gikk galt og hvilke konsekvenser dette kan få for det videre arbeidet. Sonden er utstyrt med solcellepaneler som skal sørge for at batteriene lades når levetiden på rundt 60 timer har passert. De innebygde instrumentene er allerede i full gang med å undersøke fremmedlegemet de har under seg.

Den 7 timer lange landingen var i seg selv ingen dans på roser, siden å styre sonden i korrekt posisjon krever millimeterpresisjon og ekstrem tålmodighet. Problemet med harpunene var heller ikke den eneste utfordringen. En nitrogendrevet fremdriftspropell skulle sørge for at sonden, som er på størrelse med en vaskemaskin, ble presset mot overflaten av kometen for bedre feste. Denne propellen gikk aldri i gang. Uten propellen og harpunene ville sonden måtte sette all sin lit til knottene på landingsutstyret, som ved landing skulle bore seg ned i overflaten. Grunnet den lange avstanden bruker alle meldinger sendt fra sonden 28 minutter på å nå jorden, noe som førte til nervepirrende ventetid for kontrollsenteret. Ventetiden ble nøye fulgt av flere Twitter-kontoer som i reell tid kunne fortelle interesserte om fremgangen til sonden Philea.

Man vet fortsatt ikke med sikkerhet om Philea har fått sikret seg feste på overflaten av kometen, men enn så lenge fungerer sonden som den skal og den har allerede rapportert tilbake med de første bildene og målingene fra landingsplassen. Det var opprinnelig tiltenkt at Philea skulle gjennomføre undersøkelser frem til neste mars måned, men om landingsutstyret ikke sikrer stabilt feste er det uklart hvor lenge oppdraget vil kunne vare. Uansett om undersøkelsene må avbrytes tidligere enn forventet, regnes oppdraget å være en formidabel suksess. Aldri tidligere har forskere kunnet observere en komet på så nært hold over så lang tid.

Forskerne håper at observasjonene fra Rosetta og Philae vil gi viktige ledetråder om hvordan solsystemet ble dannet for 4.5 milliarder år siden. Man har tidligere kun fått korte glimt av forbipasserende kometer og undersøkelsene har dermed vært svært kortfattede.

Rosetta vil derimot følge kometen 67P under hele dens ferd mot solen og regnes med å kunne tilveiebringe rundt to år med data før den vender tilbake til jorden.

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.