Selvstyrende biler er et konsept som mange har latt seg begeistre av på CES-messen i Los Angeles

Denne gangen var det Ford som inntok scenen med sin direktør Mark Fields på årets CES-messe i Las Vegas, og annonserte at de nå vil satse på å få selvstyrende biler ut til folk flest.

Ford er ikke først på banen, men de kan bli de første til å levere en selvstyrende bil til et større forbrukermarked og ikke bare luksusmarkedet, var Mark Field’s budskap fra scenen.

Helt autonome biler vil vi antakelig ikke se ute på veiene før tidligst i løpet av 2020, selv om det fortsatt ikke vil utgjøre noen majoritet av bilparken – og selv om disse bilene ikke nødvendigvis vil komme fra Ford. Michael Rogers i Practical Futurist mente at Fields ikke forutsa at det ville bli noen stor utbredelse av selvstyrte biler i 2020, men at de ville være tilgjengelige for en rimelig pris også for mannen i gata og folk flest.

Sammensmeltingen av datastyrt teknologi i bilene har bidratt til høy temperatur i løpet av den uka som messen i Los Angeles har vart. Det kan bli interessant å se hva North American International Auto Show i Detroit kan følge opp med.

Ingen tvil om at autonome og selvstyrte biler har vært det store samtaleemnet i løpet av dette årets messe, er det flere som er enige om. Et interessant diskusjonstema er om konseptet vil kunne føre til at flere vil kjøre sammen, og hva dette betyr for fremtidens vei- og transportpolitikk, men svarene vil vi ikke få før om en stund. Spørsmålet er om disse bilene vil være en naturlig del av det fremtidige trafikkbildet, eller om det må benyttes på veier som er bygd spesifikt for dette formålet.

Den førerløse fremtiden

Mens Fields fra Ford fremsatte noen teorier om hva som vil være fremtidens førerløse kjøretøy, og at de kan bli tilgjengelige for et større marked, var det allikevel produsentene av luksusbiler som Audi, BMW og Mercedes som satt i førersetet når det var snakk om utviklingen av disse førerløse konseptene.

Mercedes-Benz fikk flere til å lytte oppmerksomt da de viste en demo av sitt FO15 Luxury in Motion-konsept en av kveldene under messen. Kjøretøyet er fullstendig uavhengig av en menneskelig sjåfør, går på batteri og brenselsceller som ikke slipper ut kulldioksid i det hele tatt. I tillegg kan setene snus mot hverandre i 180 grader slik at alle som sitter i bilen kan se hverandre.

Demoen var allikevel kun et konsept så langt og det er lite trolig at vi vil få se kjøretøyet på offentlige veier – bortsett fra på testbaner – iallfall ikke før enn i 2030. Audi gikk på sin side enda lenger med sin versjon av deres konseptbil. I stedet for å presentere en demo under messeshowet, lot de A7 med kallenavnet ”Jack” gjøre det meste av kjøringen fra Palo Alto i California til Las Vegas.

Dette konseptbeviset var et PR-stunt som skulle sette spotlight på Audis nye autopilot-teknologi og vise frem bilen i et reelt scenario. Uansett er dette biler som ikke vil bli å se ute hos vanlige bilkjøpere før om en god stund. Dette hevder Praveen Chandrasekar, telematikk-direktør hos Frost & Sullivan.

”Mercedes er tydelige på at de har utviklet en konseptbil, og Audi sier omtrent det samme”, fortsetter han. Demonstrasjonene av de konseptbilene som er blitt vist frem under denne messen viser at teknologien er kommet så langt at alt fungerer og lar seg gjøre, men det vil ta lang tid før de kan bli kommersialisert, er hans forutsigelse. Antakelig vil det gå en tiårsperiode før vi får se resultatet ute på vanlige veier. Ikke minst er det så mange lover og reguleringer som vil sette en foreløpig stopper for vanlig trafikk, og hva er forsikringsselskapene villige til å ta risikoen på? Før en eventuell kommersialisering må alle disse utfordringene løses først.

Den lange veien

Når det gjelder Audis ”Jack”, sitter det for sikkerhets skyld en person i førersetet i tilfelle det skulle gå noe galt – men allikevel viste turen fra Palo Alto til Los Angeles at det er mulig å gjennomføre.

Bakgrunnen for at ”Jack” kunne gjennomføre turen og Audi kunne styre den førerløse bilen til Las Vegas, var en kombinasjon av fem radarsystemer, en laserscanner som lyder navnet ”LIDAR” og en flere 3D-kameraer. ”Jack” er programmert til bare å kjøre på motorveien. Når bilen nærmer seg byer og tettbebygde strøk der trafikken er tettere og større, er det nødvendig med en menneskelig sjåfør som kan overta styringen. Etter Chandrasekars oppfatning vil det mest sannsynlige være at disse bilene vil måtte benytte spesielle veier i tillegg til åpne og rette motorveier også langt inn i fremtiden. Nøkkelen, som han sier, vil være at det hele tiden er mennesker til stede som kan overta kontrollen dersom det måtte bli nødvendig.

Teknologien blir markedsført som større komfort og bidra til å redusere stress i visse utsatte situasjoner, blant annet faren for kollisjoner ved tett kø og langsom fart, eller faren for ulykker under høy fart på motorveien. Uansett vil et menneske måtte være til stede for å ta vare på sikkerheten om uhellet skulle være ute.

Assistanse og sikkerhet

Selv om det ikke blir vanlig med helt førerløse biler ute på veien, kan trafikksikkerheten bli betydelig bedre og gjøre veiene tryggere å ferdes på. BMW vise under messen frem demonstrasjoner av sin i3 elektriske bil med teknologi for flere aktive hjelpe- og støttefunksjoner. Systemet nyttigjør seg av fire laserscannere for å sjekke området rundt bilen 360 grader. Dette er basisen for det automatiske systemet som BMW viste frem på fjorårets messe.

Ikke bare viste demonstrasjonene BMW gjorde under messen hvordan bilen kan parkere selv, men den kan også ved hjelp av en monitor dekke blinde flekker slik at kollisjoner og ulykker kan unngås inntil farten når opp til litt under 24 kilometer i timen. Ford har ledet an i utviklingen av teknologi som øker sikkerheten, blant annet i form av indikatorer som varsler om endring av kjørefil og detektorer som varsler om fare for kollisjon. Sikkerhet står i høysetet i bilbransjen for tiden. Når sikkerheten er utviklet i større grad, vil det også kunne få konsekvenser for den førerløse bilen slik at vi vil kunne få se flere av dem ute på veiene etter hvert.