Lille Carol Anne våkner midt på natta av lyder fra stuen. Hun går ned i første etasje og finner sin far sovende. Tv-en (dette er i den tiden da det var slike gamle kassetv-er med snøvær) er i full snøstorm. Hun setter seg ned og begynner å snakke med noe, eller noen, inne i tv-en.
Etter denne kvelden opplever familien Freeling stadig rare ting; stoler flytter på seg, lys blinker og følelsen av at noe er i anmarsj er overhengende. En stormfull kveld er dette noe, eller noen, klar for å ta det neste steget, og mens foreldrene Steve og Diane prøver å redde sønnen Robbie fra et rabiat tre, forsvinner Carol Anne inn i et sterkt lys og blir fanget inne i en passasje mellom de levende og døde, midt i stua hos familien Freeling.
Et team bestående av parapsykologiforskere ankommer huset for å hjelpe familien med å få tilbake lille Carol Anne, men det noe, eller noen, som har tatt jenta, gir ikke opp uten kamp.
Filmen er nesten 30 år gammel, og forhåpningene til spesialeffekter var ikke særlig høye. Likevel ble jeg hverken negativt eller positivt overrasket over effektene i Poltergeist. Det er lett og se at det ikke er ekte, men dette gjør ikke filmen dårligere. Filmen har en god oppbygging (klassiske «stille før stormen»-scener), og gir deg en følelse av hjelpeløshet.
Poltergeist er absolutt ikke den dårligste skrekkfilmen jeg har sett, og helhetsinntrykket veier opp for gammeldags klipping og effekter. Det hadde vært et lett valg mellom å se denne filmen en gang til foran mange «nymotens» skrekkfilmer.
INFO OM FILMEN: Originaltittel: Poltergeist Regissør: Tobe Hooper Produksjonsår: 1982 Lengde: 114 min Sjanger: Horror Skuespillere: Craig Nelson, JoBeth Williams, Beatrice Straight, Dominique Dunn, Oliver Robins, Heather O’Rourke Tagline: «Some things have to be believed to be seen»
