Will Atenton holder på å pakke ned de siste tingene på kontoret sitt. Han har endelig sagt opp jobben, og de andre på kontoret lager en avslutningsfest for han ute i gangen. Grunnen til at Will slutter, er at han vil tilbringe mer tid sammen med familien sin i det nye huset deres.

Hjemme hos familien Atenton venter Wills kone, Libby, og deres to døtre, Dee Dee og Trish, på at Will skal komme hjem. Gleden er stor da de får høre at Will har sagt opp jobben og skal være hjemme hos dem i stedet. I bunn og grunn virker det som det perfekte familieliv.

Idyllen varer ikke lenge. Døtrene forteller stadig om en mann som står utenfor og ser på dem. Will og Libby tror de tøyser helt til de også ser mannen en kveld. En natt oppdager også Will en gjeng ungdommer nede i en avstengt del av kjelleren. Han jager dem ut, men før de drar, forteller de om mordene som skjedde i det samme huset for fem år siden. Hele familien ble drept. Alle unntatt faren, Peter Ward.

Will prøver å finne ut hvem denne Peter Ward er, og får snart høre at han har sluppet ut av den psykiatriske institusjonen han har vært på. Han er med andre ord ute i det fri, og kanskje på vei tilbake til huset han en gang bodde i. Will må beskytte familien sin, men oppdager snart at ikke alle er den de utgir seg for. Minner kan bedra.

Jeg tenkte tidlig at jeg visste hva som kom til å skje i Dream House. Jeg tenkte at det var en slik typisk skrekkfilm. Der tok jeg feil. Dette er ingen skrekkfilm, og i ettertid har jeg sett at den ikke er karakterisert som det heller. Likevel har den enkelte spor fra skrekkfilmsjangeren, og noen av scenene vil kanskje få deg til å gispe der du sitter i kinostolen. Og selv om du kanskje tror du skjønner hva som skjer, så kan det hende du blir overrasket; Dream House har en ekstra liten vri.

Før denne lille vrien, er det derimot mye om og men. Du må passe på så du henger med i svingene. Filmen hopper for så vidt ikke i tid, men i Wills minner og virkelighet, noe som kan være likså vanskelig å følge med på.

Når det kommer til skuespillerprestasjonene, så er de fleste ganske heseblesende. Det er lite ansiktsuttrykk å spore hos de voksne, og det er egentlig de to små jentene som lever seg best inn i rollen. Spesielt Daniel Craig er ikke troverdig i rollen som Will; han blir for stiv og uekte.

Hovedoppfatningen av Dream House, er at den blir for rotete. Når du først kommer inni det, er det bare å henge seg fast, for her går det fort. For mye veksling mellom ønsketenkning og virkelighet fører til at det blir dette du sitter og følger med på, ikke selve historien, som for så vidt er stødig nok selv om den ikke er bunnsolid. Alt i alt en helt ok, halvskummel film som passer fint hvis du vil bli litt skremt en mørk høstkveld.

INFO OM FILMEN:
Originaltittel: Dream house
Regissør: Jim Sheridan
Produksjonsår: 2011    Premiere: 9. desember 2011
Lengde: 1t 31min
Sjanger: Drama/mystery/thriller
Skuespillere: Daniel Craig, Naomi Watts, Rachel Weisz, Elias Koteas, Taylor og Claire Geare
Tagline: “Once upon a time, there were two little girls who lived in a house.”

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.