De siste dagene har kraftig uvær herjet over store deler av landet. På Vestlandet har store områder vært uten kommunikasjonsinfrastruktur, og selv på Østlandet har enkelte plasser vært utsatt for lengre tids strømbrudd. Mange har slitt med å komme i kontakt med nødetater, og mediene har presentert skrekkscenarier om pasienter som har omkommet i telefonkø.
Dette kaster lys over sårbarheten til moderne kommunikasjonsteknologi, som med årene er blitt adoptert i så stor skala at det i dag tas for gitt av millioner av nordmenn. Men er det til å stole på når det virkelig gjelder?
Da Telenors mobilnett gikk ned for telling i opp mot 18 timer i forbindelse med flommen på Østlandet tidligere i år, ble det i etterkant satt ned et utvalg av regjeringen for å granske situasjonen. Mediene ropte ut og det ble lovet både fra Telenor og politikere at situasjonen skulle bedres i framtida. Det var utenkelig at norsk kommunikasjonsinfrastruktur ikke skulle tåle en liten flom.
– Det er totalt uakseptabelt med en slik situasjon, sa samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa til NRK den gang, etter regjeringens krisemøte om situasjonen rundt Telenors mobilnett.
Taktskifte
Telenor var da under sterkt press fra offentlighet og politikere. Den gang var det riktignok snakk om en programfeil som slo ut samtidig med flommen, og som førte til trøbbel i hele det norske mobilnettet. Likevel er det slående hvordan holdningen har forandret seg på bare et halvt år.
Kommentaren til Telenor i forbindelse med «Dagmar»-orkanen var nemlig at man ikke skal betrakte mobilnettet som et nødnett for bruk ved nødssituasjoner. Det er det simpelthen ikke bygget for.
Nødradio ned for telling
Også radiokanalen P1, som i krisesituasjoner tjener som myndighetenes beredskapsradio, falt enkelte steder ut. NRK P1 har førsteprioritet på hele radionettet i krise, og kan i prinsippet overta alle tilgjengelige frekvenser i slike situasjoner.
I dag har sentrale myndigheter gått ut i media og stilt seg kritiske til P1-svikten:
– At P1 falt ut for befolkningen i de uværsrammede områdene vil være en vesentlig del av evalueringa i etterkant. Statsminister Jens Stoltenberg har fulgt situasjonen svært tett og kunne selv konstatere at kommunikasjonen sviktet bredt. I ei framtid hvor vi venter mer ekstremvær, er en slik situasjon uholdbar, fortalte statssekretær Hans Kristian Amundsen til Dagbladet torsdag.
Rustet for katastrofe?
Vi har alle tenkt våre tanker rundt landets beredskap under terrorangrepet 22. juli. Med bakgrunn i senere tids hendelser er det vanskelig å tro at kommunikasjonsinfrastrukturen i Norge er rustet for en katastrofe av større omfang. Det er i det hele tatt forståelig at regjeringen retter bekymring mot kommunikasjonssvikten.
– Vi har ikke tilpasset oss klimaendringene, og vi har et betydelig etterskudd på infrastrukturen. Dersom vi skal forberede oss på et endret klima, må vi først ta igjen dette etterskuddet, sier lederen for det statlige klimatilpasningsutvalget Oddvar Flæte til Klassekampen.
Norske myndigheter bør absolutt ta beredskapsspørsmålet på alvor. 22. juli var en oppvekker som uværet det siste året har vært med på å forsterke. Det hjelper ikke med etterpåklokskap når katastrofen først er ute.
