I april i fjor ble det bestemt at Datalagringsdirektivet (DLD) skulle innføres i Norge. Dette innebærer at ISPene skal lagre trafikken til sine brukere i 6 måneder. Nå kan det virke som disse planene slår sprekker.
Om 6 måneder skal alt av infrastruktur og lovverk være klart, men nesten ingenting er på plass ennå. Problemstillingene ligger blant annet rundt kryptering av data. Og inntil leverandørene kjenner til disse planene vil de ikke kunne få tak i utstyr som oppfyller kravene.
Torgeir Waterhouse hos IKT-Norge mener de nå har 3 valg; utsette, lagre data ukryptert eller at de får dispensasjon fra å lagre data. Han stiller seg også svært kritisk til prosessen rundt DLD.
Det er jo litt underlig at man hadde en så lang og bred diskusjon i Stortinget, man satt faktisk helt til natten og diskuterte, men nå – kort tid før dette blir innført – så har man enda ikke helt vesentlige deler på plass. Blant annet kunne Stortinget ha bestemt hvem som skulle betale dette, om det er en regning som staten tar eller om tilbyderne skal ta alt. Da kunne aktørene hatt bedre tid med å områ seg
Hvem betaler?
Det blir også et spørsmål om hvem som skal betale regningen til DLD. Svaret på det skal komme fra justisdepartementet rundt månedskiftet. Om leverandørene må betale dette selv tror Waterhouse at det vil få dramatiske konsekvenser. En slik pris vil ligge i hundremillionersklassen.
Tungvindt og tidskrevende prosess
Også formålet til direktivet kan bli problematisk. Nemlig at den skal hjelpe blant annet politiets etterforskning i forskjellige saker. Her blir problemstillingen hvem som skal hente ut data. Disse er nemlig skjermet fra leverandørene. Dermed må politiet sette av ressurser til dette om noen ønsker innsyn. Ikke bare vil det bruke ressurser, men også tid. Noe som potensielt vil kunne hindre en rask oppklaring hos politiet.
DLD skal etter planen tre i kraft i juli. Ut i fra høringen hos Datatilsynet virker det som at det er delte meninger rundt om det vil bli en realitet.
Kilde: Digi.no