Urgammelt innen data har i det siste hatt en oppsving av forskjellige grunner, årsaken er som oftest nostalgi, og innen
teknologi hvor ting er mer en fem-ti år, snakker vi museums-gjenstand. Jeg derimot, ønsker å presentere
en teknologi og et spill-fenomen fra lenge før datamuseumer fantes, Nintendo Game & watch-serien!

BLIP-BLIP! klokken er 07:00! Og vips har jeg presentert halve ideen til Nintendos franchise, Game & watch. En klokkealarm som også er et spill,
men for de fleste er det et spill først og fremst, med en klokkealarm. Ideen bak hele konseptet står Gunpei Yokoi bak, som blant annet også skapte Gameboy 8-bit i den senere tid. Han iaktok en tilsynelatende ihjelkjedet forretningsmann som satt og lekte med en lcd-kalkulator og fikk ideen til en digital klokke med spill for den reisende.

Nostalgi tar form

Fra 1980 til 1991, lagde Nintendo i samarbeid med Gunpei Yokoi tilsammen 60 forskjellige spill, basert på samme teknologi, hvor spillet lå inni en chip (game & watch var blant de første chip-baserte spillene på markedet), styreflaten bestod av knapper alt ettersom, høyre-venstre, eller fire retninger og «skyteknapp». Må nevnes at d-pad`en stammer fra denne, og det er jo ikke til å kimse av. Game & watch sin verste fiende var kanskje den trege lcd-skjermen, figurene som er i bevegelse er sterkt preget av stive, staccatto bevegelser med liten til ingen dynamikk, hvor vanskelighetsgraden i spillet styres av hvor fort du må reagere på oppgaven i spillet. Vanskelighetsgraden består av A og B, i form av knapper, hvor B står for utfordring når du har passert 999 poeng i litt for mange bilferier. Ja, poengsummen går til 999 og nullstilles, men du vil fortsatt oppnå plassering utifra poengsum, da poengene dine telles uansett. Grunnen er vel mangelplass på skjermen, eller chip`en? Selveste lyd-opplevelsene er det svært lite å snakke om, her er det blipp og plipp det går i, ingen dedikasjon, men du kommer deg opp om morgenen.

Highscore!

Simplisiteten satt til side, bergtok denne konsoll-serien en generasjon. Ved hjelp av Nintendo`s allerede enorme popularitet, gode gjennomførte ideer, og en enda svært stilig
konsoll (disse maskinene går for tusenvis av kroner på ebay i dag), rakk Nintendo å selge 43,4 millioner enheter. Jeg husker selv jeg ønsket en, men fikk istedet et katte-spill hvor man skulle fange mus i lufta. Navnet husker jeg ikke, men jeg tror spillet kom fra Tiger electronics (hvis noen vet, pliiis si ifra!). Det var uansett for meg en redning på sikkert mer en en bilferie, da hensikten til alle disse spillene er å slå high-score, og ingenting er mer gremmende enn at kompisen din sitt navn sto og blinket øverst på lista, grrrr!

 

Haier og spøkelser

Spillene til G&w varierer fra Donkey kong, velkjent hvor du skal klatre stiger og hoppe over tønner, hjelpe Donald med å slukke branner i «Mickey & Donald» (du er mikke), andre mer seriøse oppgaver presenteres i spillet Lifeboat, hvor du skal hjelpe folk ned i livbåter og unngå at de blir spist av haier. Boksing med to kontrollere og en svær, fin skjerm fantes, «Boxing» var spillet jeg prøvde å mase meg til. Det finns også et Zelda-spill, som jeg testet hos Pica pic (se link nederst), hvor du skal bekjempe monstre og spøkelser. Er litt usikker på om Zelda-spillet har noe mer bærekraftig historie bak seg, men kom aldri lengre enn til andre-brett. Sannsynligvis ikke..

Nintendo eksprimenterte gjennom hele serien, først og fremst med selve konsoll-designet. Det ble skiftet på farge, form og skjermstørrelse. Deres mest bærekraftige eksperiment var multi-screen, den du ser i dag på Nintendo ds. Med multi-screen kunne de utvide spillopplevelsen, lage større brett og dessuten introdusere clamshell-konsollen, noe som selvsagt også finnes på ds`en. Den første clamshell-g&w er i bunn og grunn fullstendig reintrodusert i Nintendo ds.

 

Slutten?

Etterhvert overtok 8-bit-monsteret Gameboy hele scenen, med ny lcd-teknologi, langt, langt kraftigere maskinvare, og selve spikeren i kista; utbyttbare spill. Ikke var bare teknologien bedre, men selve den bærbare spillopplevelsen forandret Gameboy for alltid. Med overlegen batteritid ettersom konkurrentene Atari og Sega brukte strømsultne fargedisplayer med bakbelysning, og med svært brae spill, som Tetris og Super Mario land. Til tross for dette, lever Game & watch-konseptet videre i andre produkter, som f. eks Nintendo ds.

clamshell? stammer fra Game & watch.

D-pad? stammer fra Game & watch.

multi-screen? Game & watch.

 

Finns de ennå?!

For et par uker siden var jeg innom et loppemarked i Oslo og fant to av disse spillene, og til min store overraskelse lå de der uten at noen hadde rørt de. Hadde de visst den potensielle markedsverdien på disse loppene ville de aldri rukket å bli mine, selv om jeg kom bare fem minutter etter åpningstiden.
Pga lcd-skjermen, som med tiden dessverre blir ødelagt pga vel, lcd-skjermen, og det faktum at det er barn som har eid disse (barn!), går spillene på Ebay, og dessuten også på norske finn.no, for opptil flere tusen kroner. Mine to skatter kunne jeg glatt solgt for rundt 1000 kroner, for begge, med tanke på at de ser nærmest urørt ut og har alt som trengs for å holde samleverdien oppe.

Mangler strekkode-klistremerket bak konsollen får du betraktelig mindre, er låsen på clamshell-konsollen knekt får du mindre osv. Jo mer du kan stille med, jo bedre. Har du alt, inkludert esken i uåpnet tilstand, dvs. alt fra konsollen, til batteri-klistremerket (!!), kan du ifølge Ebay kreve opp til 2000 amerikanske dollar for spillet. Og samlere er det nok av.

Hvis du ønsker å vite hvorfor folk samler på disse kan du jo sjekke ut denne lenken, som tar deg til Pica Pic, en opplevelse med støyete, herlige bips og plipps og tidlig lcd-gaming, den tar deg tilbake i tida og presenterer ikke bare Nintendo Game & watch, men en god håndfull obskure spill fra både russiske og andre japanske produsenter….Med highscore-liste!! Lykke til!