Her og nå. Interaksjon med leserne. Teknologien tar journalistikken til nye høyder. 

Før var journalistikken fordelt på ulike plattformer. I avisa fant man tekst og bilder. På TV kombinerte man levende bilder med lyd. På radioen handlet det utelukkende om lyd. I dag får man alt samlet på ett sted: internett.

Det stopper imidlertid ikke der. På internett er det nemlig mulig å tilføye en rekke nye funksjoner. I denne artikkelen vil jeg vise noen av mulighetene teknologien gir i dag. Jeg vil benytte meg av ulike tjenester for å illustrere hvordan ny teknologi kan bidra til interaksjon med leserne.

Journalistikken foregår i mye større grad her og nå enn før. Informasjon kommer direkte – og ofte er det mulig å kommunisere med journalistene mens det hele pågår. Øygard-saken er godt eksempel. Rune Øygard, tidligere ordfører i Vågå ble våren 2013 dømt for overgrep mot en jente under 18 år.

Rettsaken ble dekket direkte på de største norske nettavisene, blant annet hos VG, Dagbladet og NRK. Tidligere ville man dekket saken ved å produsere en rekke artikler før og etter rettsaken. Nå saker også produsert midt under rettsaken – og det på direkten.

Ved hjelp av ny teknologi kan nettavisene dekke hendelser direkte på sine nettsteder. De kan i tillegg inkludere leserne ved å implementere en chat-boks, hvor leserne kan stille spørsmål til journalistene og ekspertene. Man får informasjonen presentert direkte.

Artikkelen fortsetter nedenfor. 

interaksjon med leserne

Under rettsaken var det mange lesere som benyttet seg av nettavisenes livedekning. I tillegg til at flere av leserne sendte inn spørsmål, ble Twitter brukt for å vise reaksjoner på avgjørelsen i saken. Da Øygard ble dømt til et år og tre måneder i fengsel, lot ikke reaksjonene på Twitter vente på seg. Disse reaksjonene valgte mange av nettavisene å implementere i sin livedekning, ved hjelp av såkalte hashtags, som i beste fall kan oversettes til emneknagg.

Ved hjelp av emneknagger kan avisene samle alle Twitter-meldinger og hente inn disse automatisk. For eksempel kan avisene velge at alle Twitter-meldinger med emneknaggen «øygardsaken» i seg vil publiseres i vinduet hvor det foregår livedekning. På denne måten bidrar leserne med innhold.

Denne praksisen har blitt svært vanlig, og det er en generell trend at aviser benytter seg av sosiale medier i større grad i dag. For mange aviser er det også viktig å være til stede i sosiale medier – i hvert fall på Facebook og Twitter. Stadig flere aviser stiller spørsmål og inviterer til debatt på sine respektive sider i de ulike sosale mediene.

En rekke digitale verktøy for å dekke hendelser direkte brukes av journalister, men det mest vanlige verktøyet som brukes er tjenesten Cover It Live. Med dette verktøyet kan journalistene dekke hendelser direkte med både tekst, bilder og video. Det som gjør tjenesten ekstra interessant er muligheten for å invitere leserne i dekningen. Her kan man sende inn kommentarer og spørsmål, og hvem som helst vil se det.

Nedenfor har jeg bygd inn Cover It Live for å vise hvordan tjenesten fungerer: 

Interaktiv nyhetsgrafikk

Nettavisene har i dag et hav av tekniske verktøy som kan brukes for å lage spennende løsninger for å presentere innhold. Interaktiv nyhetsgrafikk ser vi stadig mer av på nettet. Ved hjelp av gode medarbeidere som behersker programmering lages interaktiv nyhetsgrafikk. Disse løsningene lages ikke av tradisjonelle journalister, men av folk som har kompetanse når det kommer til systemutvikling og programmering.

Interaktiv grafikk brukes som oftest når det er forholdsvis store hendelser som har funnet sted. Disse metodene for å presentere krever ofte mye arbeid – dermed brukes det oftest i de litt større sakene.

Artikkelen fortsetter nedenfor. 

Vil fremtidens journalistikk lages av roboter?

Mesteparten av de teknologien jeg har omtalt i denne artikkelen tar utgangspunkt i at den brukes av mennesker. Hva om teknologien også lager journalistikken? @

I en artikkel på NRK Beta, publisert i juni, fortelles det om en «robotjournalist».  Ken Schwencke har utviklet et dataprogram som kan lage egne artikler – helt automatisk. Det avanserte programmet henter inn data fra ulike kilder, og produserer en sak med overskrift, ingress og fullstendige setninger. Blant annet hender det at den blir brukt for å raskt varsle om jordskjelv.

Om robotjournalister han en stor fremtid vites ikke enda, men dataprodusert journalist vil ikke kunne ta avgjørende etiske vurderinger, for eksempel. I hvert fall ikke enda.

Journalistene trenger ikke være ute i felten

Er tradisjonell TV i ferd med å utkonkurreres av nett-TV? Hvem som helst kan i dag laste opp videoer på nettet – blant annet til nettstedet YouTube. De aller fleste store nettaviser har imidlertid sine egne videoavspillere. VG har VGTV og Dagbladet har DBTV. NRK er også sterkt representert med sin Nett-TV.

I dag vil videoer fra ulykkessteder lastes opp kort tid etter et hendelsen har funnet sted; men; her kommer vi til det interessante: Journalisten trenger ikke være der.

Teknologirevolusjonen har ikke bare gitt smarttelefoner til journalistene. I dag har stort sett alle en mobiltelefon med mulighet for videopptak. Dermed kan vitner og privatpersoner selv gjøre opptak av ulykkesstedet.

Siden det er blitt vanlig å bruke mobildata, er det vanlig at disse personene sender videoklippene til redaksjonen. Iløpet av få minutter er klippet synlig for hele verden.

Gratis TV

Medgründer av Teknologia, Markus Lund, og undertegnede, startet i 2012 en videopodcast. Dette var en sending med nyheter og trender innen teknologi og vitenskap.

Ved hjelp av et ganske billig videokamera, og en mikronfon til en tusenlapp, kunne vi produsere videosendinger i ganske høy kvalitet, med lave kostnader.

Podcasten ble raskt plukket opp av Teknologias teknologientusiaster, og seerne engasjerte seg i programmet. Vi integrerte også sosiale medier i sendingen, for å få en interaksjon med leserne.

Nedenfor ser du en episode av Snert – Teknologias podcast: