Peter Jackson er endelig tilbake med historien om hobbiten Bilbo (Martin Freeman), Thorin (Richard Armitage) og de andre dvergene.
De møter mange nye og spennende farer på veien til fjellet, der Thorin skal ta tilbake sin rettmessige arv. De må blant annet gjennom en skummel skog, blir tatt av alver og jaget av orker, før de til slutt møter de Smaug!
Hobbiten 2: Smaugs Ødemark er like estetisk og vakker som man forventer. Det er et deilig gjensyn med de fantastiske, visuelle effektene og den fagre skogen.
Det er herlig og forfriskende mot alle andre moderne actionfilmene som produseres i dag. Man får lyst til å ta del det fiktive universet og skyte pil og bue selv. Og ikke minst er de alle utrolig pene. (Bortsett fra orkene, selvfølgelig).
Det som gjør meg litt trist er at historien i seg selv blir litt for «utmelka». For eksempel er ikke Legolas (Orlando Bloom) med i hobbit-boken, men har en relativt stor rolle i filmen. Det er vel et bevisst virkemiddel for å få filmen til å selge mer, men det er synd for de andre sentrale rollene forsvinner litt og mister sin betydning i løpet av historiens utvikling.
Hvorfor skal de trekke inn så mange elementer fra Ringenes Herre, når «Hobbiten» allerede er så bra? Eventyret mister dermed litt av sin egenverdi, og særlig Bilbo blir glemt oppi det hele. Det er tross alt han som er protagonisten. Også har Gandalf (Ian McKellen) noen umotiverte utflukter jeg ikke helt klarer å skjønne hva han får ut av?
Filmen absolutt ikke dårlig. Jeg er veldig imponert! Spesielt over at de har klart å smette inn en liten «kjærlighetshistorie» mellom alven Tauriel, som Evangeline Lilly får gleden av å spille, og dvergen Kili.
Det er likevel rart at så mye som «egentlig ikke er med i historien» finner sted. Og jeg kan ikke legge bort tanken på at de lager tre filmer om ting som ikke egentlig har så mye med historien å gjøre, bare for å tjene mer penger.
Den uansett verdt å se hvis man liker eventyrene og stilen Peter Jackson, han skuffer ikke. Jeg elsker det selv, men det blir likevel litt for mye Ringenes Herre-preg over det hele, som gjør det vanskelig å se på dette som en egen film. Filmen er hinsides episk, og fansen blir nok fornøyd, men jeg synes dessverre ikke den kan måles med hans forrige suksessfulle triologi.
