Den kritikerroste The Selfish Giant, er basert på Oscar Wildes novelle med samme navn. Filmen er regissert av Clio Barnard som tidligere har laget The Arbor (2010). har allerede vunnet en rekke priser deriblant Cannes og London Film Festival.
The Selfish Giant (på norsk En Himmel av Kobber) er historien om Arbor, en 13 år gammel hyperaktiv og hissig gutt som skulker skolen så ofte at han blir utvist. Han oppdager at det ligger mye penger i å selge skrapmetall, og inngår raskt avtaler med kjeltringen, Kitten. Arbor får med seg sin lolaje kompis, Swifty, som er en mer bløthjertet type. Ettersom tiden går blir Arbor mer og mer grådig. Han vil ha mer penger fra Kitten. Han går på en real smell – som begge guttene må betale dyrt for.
Dette naturalistiske, arbeiderklassedramaet presenteres røft og tungt, i dystre gråtoner. Handlingen finner sted i Bradford, (UK) og vi får raskt følelsen av at fattigdom, mobbing og elendighet preger de unge guttene. Med dette utgangspunktet vet jeg sannelig ikke om jeg kan si den er intenst bra eller uutholdelig dårlig.
Arbor fremstilles jevnt over svært amper og ganske irriterende igrunn, men det er likevel synd på ham. Han utsettes stadig for urettferdighet, og tar derfor mange dumme valg som preger hans omgivelser. Dette gjør også noe med publikums syn på ham.
For meg er det vanskelig å opprettholde sympatien for gutten, når han kontinuerlig er så uansvarlig og hensynsløs. Dette er jo selvsagt fordi han ikke vet bedre. Spørsmålet er om det er jeg som reagerer så sterkt på dette eller om det er et bevisst valg fra filmskapernes side.
Vi vet så tidlig at alt kommer til å noe galt. Vi bare venter på det fatale vendepunktet. Det finnes ikke håp for disse unge sjelene. The Selfish Giant er en forferdelig og sår film. Tviler på at den appellerer til unge i første omgang. Den er heller å anbefale voksne/godt voksne mennesker.
