Ulykker er dessverre en del av utviklingen når det kommer til kommersiell turisme i verdensrommet, men vil man ha en videre utvikling kan en ikke la dette hemme videre arbeid Uregelmessighet er ordet som ble brukt av både Orbital Science og Virgin Galactic, da begge firmaenes romfartøy ble destruert en tid tilbake.
Orbital’s lasteskip gikk tapt da romfartøyets bæreraketter eksploderte kun få sekunder etter at fartøyet hadde tatt av. Virgins SpaceShipTwo, som var beregnet til å frakte turister i rommet, kom fra hverandre i luften. Dette førte til at en pilot omkom og en annen ble skadet. Selskapene benyttet ordet uregelmessig som en trygt kan si er en underdrivelse; hvorfor? Det er tradisjon i dette miljøet med omskrivinger, bare tenk på uttalelsen «Houston, we have a problem». Denne tradisjonen grunner i motstanden om å gjøre for kjappe konklusjoner om en situasjon er uklar. I tillegg bunner det i ideen om at alle avvik fra planen må undersøkes og forklares. En pilot sa det slik; «å gjøre feil er menneskelig, å tilgi er guddommelig, dette er ikke politikken i luften».
Denne mentaliteten har aldri vært klarere enn etter katastrofen med romfergen Challenger i 1986. Kombinasjonen av faktorene finne feilen, en såret nasjonalfølelse og budsjettkutt førte til en nedkjøling av den politiske støtten til bemannede romreiser. NASA har egentlig aldri kommet helt over dette nederlaget, og er nå avhengig av økonomisk støtte fra private aktører, som Orbital Science.
I kontrast, til katastrofen med Challenger, er krasjet med SpaceShipTwo en industriell ulykke, mener også helt åpenbart tragisk for de involverte. En tragedie som selskapet, og denne typen industri, åpenbart bør lære av. Det er nemlig den innstillingen en må ha om en ønsker gjøre reiser i verdensrommet til en rutine, slik mange håper det vil bli. Til eksempel har selskapet UK Space Agency planer om å lansere en britisk verdensromflyplass innen 2018. Et annet firma ser for seg at de kan tilby 400 romturister, i året, en ferie i verdensrommet innen et tiår.
Turister i verdensrommet – nå og i fremtiden
Utfordringen i dag, for firmaer som vil tilby reiser som dette, er å finne passasjerer som er villige til å kjøpe billetter. Spesielt nå da de uheldige situasjonene har vært såpass fremhevet. Turisme i verdensrommet ligner i dag mer på ekstremsport enn en fornøyelsestur. Reisen er på turistens egen risiko. Georg Whitesides, sjefen i Virgin Galactic, sa det slik før krasjet, da han i et intervju med New Scientist ble utfordret på beskyldninger om at man tok lett på sikkerheten: «Krever en samme sertifisering av romfartøy, som til for eksempel en Boeing 787, ville mest sannsynlig ingen romfartøy få lov å lette».
Da dette intervjuet gikk I trykk hadde det ikke kommet en eneste bekreftet avbestilling fra kundene til Virgins. Kanskje er det et tegn på at turisme i verdensrommet vil overleve og enda til ta seg opp. De store kostnadene og de tidligere hyppige ulykkene ser ikke ut til å stoppe de med tykk lommebok fra å gå om bord i fartøyet, godt fulgt av oss alle. Historien kan repetere seg.
Kan det skje? Trafikk i luftrommet er et middel til en slutt, mens dagens turisme i rommet er et mål i seg selv. Kunnskapsmessig ligger den reelle fremgangen i bruk av roboter. I dette øyeblikk kan roboter dra til steder vi ikke kan dra, som for eksempel den andre siden månen. Stedet hvor den Kinas Chang’e 5T-1 brakte oss bilder fra. Vi vil også kunne følge Philae Landers forsøk på å lande på kometen 67P. Lykkes dette kan det være et ledd i å forstå opprinnelsen til solsystemet – eller kanskje livet i seg selv.
Til sammenligning ligner romturisme mer på en misunnelsesverdig overbærenhet, men vi kan ikke vite hva verdensrommet egentlig har å tilby menneskeslekten før noen av oss kan dra dit. Dette betyr at reiser i verdensrommet må bli tryggere, og utvikling gjør reiser i rommet til det samme som ordinær flytrafikk er for oss i dag.
Uregelmessigheter vil forekomme. Det bør ikke avskrekke oss – så lenge vi lærer av dem.
