«Electric cars run on cheap, clean and increasingly green American energy.»
Elbiler nærmer seg bensin- og dieselbiler i funksjon og etter hvert også i pris. I følge det amerikanske energidepartementet er kostnadene på batteriene som selges i stor skala blitt halvert i løpet av de siste fire årene. Det satses mye penger på utvikling av bedre og billigere batterier, med støtte fra amerikanske myndigheter. Energidepartementet viser til hvor viktig støtten fra føderale myndigheter var for den amerikanske skifergassrevolusjonen, og håper på den samme dynamikken i elbilmarkedet.
Myndighetene har som mål å få batterikostnaden ned til $125/kWh og at elbiler med rekkevidde på 450 kilometer skal være like billige som standard fossilbiler innen 2022. Figuren under viser prisutviklingen lagt til grunn i UBS sin rapport om sol og elbiler (UBS, 2014).
Historiske og estimerte batterikostnader. Kilde: Tesla, Umicore, UBSe.
Elbilprodusenten Tesla har nettopp inngått en avtale med staten Nevada om bygging av en fabrikk som skal kunne levere 500 000 batterier i året innen 2020. Forventningene er at storskala produksjon vil redusere Teslas batterikostnader med 30 prosent. Dersom de klarer å oppnå en slik kostnadsreduksjon forventer meglerhuset Morgan Stanley at Tesla vil ha selge 7,2 millioner elbiler innen 2028. California har et satt eget mål om 1.5 millioner nullutslippsbiler innen 2025.
Kineserne satser også på utslippsfrie biler. Myndighetenes mål er å ha 5 millioner lavutslippsbiler (el-, hydrogen- og hybridbiler) på kinesiske veier innen 2020. I sommer ble det bestemt at ved kjøp av lavutslippsbiler slipper man å betale innkjøpsavgiften, som er på 10 prosent av kjøpsprisen. Denne ordningen skal vare til utgangen av 2017 (The Guardian, 10.07.14). I tillegg tilbyr myndighetene direkte subsidier til elbilkjøpere.
Muligheten for å bruke bilbatterier som «back-up» får stadig mer oppmerksomhet. Etter Fukushima-ulykken har Nissan solgt 2000 elbiler med såkalte vehicle-to-home systemer. Disse bilene har en ekstra software-pakke som gir brukerne muligheten til å ha elbilen som «reservekraft» ved strømbrudd og til å koble elbilen rett til solcelle-anlegg på hustak. I framtiden er det kanskje «vehicle-to-grid» systemer som virkelig vil kunne skape endring: Flåter av el-kjøretøy vil kunne fjernstyres og batteriene vil levere systemtjenester ved behov. I første omgang er det trolig smart styring av når elbilen lades som blir viktig fordi dette vil kunne redusere behovet for investeringer i kraftnettet.
