CRISPR (et akronym for clustered regularly interspaced short palindromic repeats) er segmenter med DNA som gjentas i sekvenser. Hver repetisjon etterfølges av et lite segment av DNA fra tidligere møter med fremmed DNA, for eksempel fra et virus eller et plasmid. Små biter med cas (CRISPR-assosiert system) ligger ved siden av CRISPR-sekvensene.

CRISPR/Cas-systemet er en form for immunsystem som gir motstandsdyktighet mot fremmede genetiske elementer. Cas9 (protein 9) er et RNA-guidet enzym som sammen med syntetisk gRNA kan brukes til å klippe opp genomet på molekylnivå. Det gjør CRISPR/Cas9 til et kraftig verktøy for genmanipulasjon innen medisin og botanikk. Bruken av CRISPR/Cas9-gRNA ble kåret til årets gjennombrudd i 2015 av AAAS og magasinet Science.

Den første beskrivelsen av det som siden ble CRISPR kom fra universitet i Osaka i 1987. I Nederland fant man i 1993 ut at mycobacterium tuberculosis inneholdt repeterende sekvenser med DNA som var litt forskjellige i forskjellige stammer. Samtidig i Spania kom Fransisco Mojica og Ruud Jansen med akronymet CRISPR som et samlebegrep for forskjellige metoder i litteraturen. I 2005 kom tre uavhengige studier frem til at CRISPR kunne inneholde fragmenter av DNA fra virus og ha betydning for immunsystemet i bakterier.

I 2007 kom de første eksperimentelle studiene som viste at CRISPR var et tilpasningsdyktig immunsystem, i 2008 ble det vist at CRISPR påvirket DNA og ikke RNA, og i 2010 ble det vist at CRISPR-Cas kan dele DNA med stor presisjon. I 2011 fant man mekanismen bak CRISPR-Cas9 og i tiden etter kom det flere studier som viste hva CRISPR kunne brukes til.

I 2015 gjorde kinesiske forskere forsøk med CRISPR på 86 menneskelige embryo. Det hadde lav suksessrate og teamet fant «et overraskende antall uforventa mutasjoner», og forsøket ble stoppet tross etisk godkjenning.

Både Kina og USA tillot i 2016 medisinske forsøk med CRISPR på mennesker i kreftbehandling.