Vik Muniz kommer fra Brasil, men bor nå i New York. Han er kunstner, og hans bilder er godt kjent over hele verden. Han er spesielt kjent for å bruke uortodokse materialer, noe han også gjør i denne filmen.
Vik ønsker å dra tilbake til Brasil, denne gangen for å oppsøke verdens største søppelplass, Jardim Gramacho, like utenfor Rio de Janeiro. Han vil se hvordan det er å jobbe der, og han vil ta portrettbilder av arbeidere. Deretter vil han lage disse bildene i, ja nettopp: søppel.
Vi får være med inn i en verden av folk nederst på rangstigen, men som har verdigheten i behold. Verdighet og stolthet er viktig for arbeiderne ved Jardim Gramacho. De er stolte over at de jobber på søppelplassen i stedet for at de er inne i narkomiljøet eller prostitusjonen som herjer rundt i byen.
Vik plukker ut en gruppe karakteristiske personligheter ved søppelplassen. Disse tar han portrettbilder av, for så å la de få være med på å lage dette bildet av søppel de finner på søppelplassen. Det ene bildet går rett på auksjon, noe som, i følge kunstselgere, er dristig.
Waste Land er en varm og overraskende film. Man skulle tro at mennesker som lever på en søppelplass ikke hadde særlig mye å smile av, men der tar man feil. Å få se hvor mye livsglede og stolthet som lyser i øynene deres, fører til våte øyne i stolen.
Å se Waste Land gir et visst perspektiv på det livet vi lever i Norge. Man skjønner hvor bra man faktisk har det. Filmen er viktig for at vi skal skjønne at vi ikke har noe å klage over. Waste Land er en film som bør sees, både for livsperspektivets del, men også for personene som
er med sin del; de er fantastiske.
INFO OM FILMEN: Originaltittel: Waste Land Regissør: Lucy Walker, Karen Harley og João Jardim Produksjonsår: 2010 Lengde: 1t 39min Sjanger: Documentary Skuespillere: Vik Muniz (han er den eneste som nevnes med navn) Tagline: «What happens in the world’s largest trash city will transform you»
