Den andre animasjonsfilmen om Pelle Politibil er sentrert rundt den nyåpnede havørnparken i bygda. Her er det flotte dyr og den fineste av dem alle er den store havørnen som snart skal bli mor. Pelle sin jobb er å passe på alle dyrene slik at parken kan fortsette å bringe folk til bygda, men dette blir vanskelig når flere og flere av dyrene plutselig forsvinner.
Synderne er to damer som ønsker å stoppe ut alle de sjeldne dyrene og henge de på veggen. Pelle slår seg sammen med Oda Oter for å løse mysteriet, men ikke før selve havørnen har rukket å bli stjålet. Nå må Pelle og Oda jobbet sammen for å passe på det lille egget, finne slemmingene og slippe fri alle dyrene. Og det skal de helst klare uten at politimesteren får vite noe. Med andre ord; litt av et oppdrag.
Pelle Politibil på Sporet er fin underholdning for de små, men kan bli mer kjedelig for de eldre. Filmen er proppet full av sterke og spreke farger, og språket er greit og forståelig. På tross av dette kan det derimot bli litt for mange moralske taler og monologer om ‘viktigheten av vennskap’ og generelt det å ta vare på hverandre. Dette er selvfølgelig viktige lærepenger for barn, men det fremstår mest som kleint og klisjefylt.
Stemmene som leverer disse klisjeene er derimot med på å dra filmen mange hakk opp. Et stjernelag bestående av komikere som Robert Stoltenberg, Pernille Sørensen, Hege Schøyen og Lene Kongsvik, bringer karakterene virkelig til livet. Spesielt Sørensen gjør en fenomenal jobb som Oda Oter, som for øvrig er filmens morsomste og mest likenes karakter. Selve Pelle kan virke litt strengt og kjip, spesielt i begynnelsen, og da er det essensielt at vi liker og heier på Oda.
Filmens handling er litt på den tamme siden og jeg tviler på at barn blir særlige redde for disse ‘miljøkriminelle.’ Likevel klarer de å skape et par spenningselementer som burde fange oppmerksomheten til de små. Det positive med filmen er at den treffer aldersgruppen Disney akkurat sikter over.
Dette er ikke for å si at den ikke passer til eldre barn, men de enkle animasjonene og fargene gjør at filmen også kan treffe en aldersgruppe som det ikke blir produsert mange filmer for. På toppen av dette skal filmen ha et pluss for at de spiller på norske dialekter og natur. Alt i alt er filmen grei underholdning, selv om jeg håper at neste film heller handler Oda enn Pelle.
