Foto: Insidious chapter 2
Har skvettegaranti.
Den tidligere Saw-regissøren, James Wan er igjen aktuell, med oppfølgeren av Insidious fra 2010.
«Insidious chapter 2» begynner rett på der det sluttet i den første Insidious filmen. Dette er fortsettelsen på historien om Josh (Patrick Wilson) og Renais (Rose Byrne) hjemsøkte familie.
Dette blir på en måte en forhistorie og en fortsettelse av fortellingen, siden vi går tilbake til 1986 der Josh som barn blir hjemsøkt av ånder og vi følger dem dypere og lenger inn i den spirituelle verden.
I Insidious 2 får man større innsikt i åndenes og familiens forhistorie, der det ligger en slags familieforbannelse over dem. Josh hadde nemlig en lignende opplevelse som Dalton da han selv var barn, som Elise hjalp ham ut av.
Siden utslettet hun minnene hans og fikk ham til å gå videre med livet sitt. En relativt god oppfølger når det kommer til historien bak og videreutvikling av den. Den tar mange spennende veier og de møter stadig på nye utfordringer.
Den tidløse vekslingen mellom håndholdtkamera og profesjonell kamerabruk, gjør at spenningen er til å ta og føle på. Dette resulterer i en veldig intens tilstedeværelse hos publikum, som blir stadig mer inkludert i handlingen.
Filmen inneholder (selvfølgelig) en rekke klassiske skrekkelementer, som pianospill, nedlagte sykehus, «skumle» barnesanger og babycall. Det slår ikke feil, og publikum skvetter.
Noe jeg vil trekke ned på er hvor konkret de fremstiller åndene, noe som gjør at det blir lite igjen til publikums fantasi. Det er viktig å opprettholde den skremmende følelsen i en horror/skrekkfilm, og her mister de noen av oss ved å avsløre litt for mye av det mystiske.
Er man fan av skrekkfilmer tror jeg «Insidious 2» verken vil skuffe fullstendig eller fullverdig tilfredsstille tilskueren. En midt på treet skummel film. Den oppfyller de fleste krav, men blir kanskje litt for standard til tider. De høye lydene gjør jo nesten alt for stemningen, og jeg måtte selv holde meg for ørene og øynene når det ble for intenst.
Vi følger historien i kanskje overkant for dypt slik at det hele blir en smule overdrevent. Men er du interessert i å bli skremt, er den nok verdt det. Slutten er veldig åpen, noe som kan lede til nok en oppfølger. Liker denne, så se opp for en mulig «Insidious Chapter 3» om to-tre år.
Insidious Chapter 2 har premiere 1. November.
Terningkast 4.
Relatert:
Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.
