I Frost møter vi søstrene Anna og Elsa som er prinsesser i det lille kongeriket Arendell. Elsa, den eldste av de to, har magiske evner som gjør at hun kan skape is, snø og kulde. Hun klarer ikke å kontrollere kreftene som bare blir sterkere. Elsa holdes derfor isolert fra omverdenen av sine foreldre.
Anna vet ikke noe om søsterens magiske krefter og er svært lei av å leve i isolasjon. Dagen Elsa skal krones til dronning er derfor svært etterlengtet. Hun møter prins Hans fra Sørøyene og det er kjærlighet ved første øyeblikk. Elsa er imidlertid ikke like begeistret og i et opprørt øyeblikk legger hun ufrivillig en forbannelse over Arendell.
Arendell blir dekket av nettopp is, snø og kulde. Elsa rømmer opp i fjellene, og Anna følger etter for å få henne tilbake til kongeriket. På veien møter hun fjellfareren Kristoffer og reinsdyret hans, Svein. Motvillig hjelper Kristoffer og Svein Anna på reisen.
Frost er laget av det samme studioet som sto bak Rive Rolf, en av de fjorårets beste animasjonsfilmer. Filmens mørke begynnelse setter opp filmen på en lovende måte, men desverre blir det raskt klart at Frost ikke er i samme liga som Rive Rolf.
Historien er svært forutsigbar og lite orginal. Animasjonsstudioene har gang på gang klart å lage familiefilmer som virkelig appellerer til hele familien. Frost treffer nok best jentesegmentet i aldersklassen syv til tretten år, men trolig ikke så mange andre. Kjærlighet, prinser og prinsesser er nok ikke det som appellerer mest til hele familien.
Det er svært mange scener i Frost som vanskelig kan beskrives som noe annet enn «cheesy». Elsa har magiske krefter, har en tilbaketrukket personlighet og er dronning. Hun er altså en isdronning. Og Anna får is i hjertet og det eneste som kan redde henne er ekte kjærlighet. Dette er så billige poenger at det nesten gjør vondt.
Jeg så filmen med norske stemmer, og skuespillerne gjør en grei innsats, også i musikkinnslagene. Men noen ganger kommer sangene inn litt uforventet og virker ikke alltid å passe naturlig inn.
Frost har fått mye oppmerksomhet i norske medier, både fordi det norske kvinnekoret Cantus bidrar med musikken i åpningscenen og fordi Disney har blitt inspirert av den norske naturen. Cantus gjør en god innsats. Men det er svært lite av naturen som minner om Norge spesifikt og kan like gjerne være hvilket som helst land med snø på vinterstid.
Alt er ikke bare negativt med Frost. Animasjonene er godt laget, selv om det er langt fra revolusjonerende. Sidekarakteren Olaf, som er en levende snømann har noen minneverdige scener som er genuint morsomme. Selv om filmen som sagt trolig ikke treffer alle i familien, er den trolig underholdende for de minste.
