Facebook’s personvernregler er grunn nok i seg selv for mange til å forlate skuta, men det finnes flere
Etter litt refleksjon er det nå mange av oss som bestemmer seg for å slette Facebook-kontoen sin. Vi oppfordrer deg til å vurdere det samme. Det er to motiver bak denne oppfordringen. Det første har med ren altruisme å gjøre, den andre er helt enkelt egoistisk. Den altruistiske stemmen forteller oss at Facebook som bedrift etter hvert opererer uetisk i forhold til sine brukere. Den selviske delen handler om at vi håper vårt eget sosiale nettverk trekker seg ut av Facebook slik at vi ikke mister noe, men får i pose og sekk.
Her har du noen av grunnene for at vi mener at du bør vurdere å slette Facebook-kontoen din og gjøre som stadig flere av oss gjør.
For det første:
Serviceavtalen som Facebook opererer med er fullstendig ensidig, og absolutt ikke til brukernes fordel. Om vi begynner med det helt grunnleggende: Ikke nok med at Facebook slår fast at de eier alle data (seksjon 2.1), men dersom du ikke oppdaterer dem jevnlig og presist (seksjon 4.6), kan de beslutte å avslutte hele kontoen din (seksjon 14). Det er mulig å argumentere med at det handler om å forsvare Facebook’s interesser, og at truslene ikke får praktisk relevans, men sett i sammenheng med deres øvrige aktiviteter, er dette et svakt argument. Hvorfor skal tvilen komme dem til gode? I det store bildet bruker de brukerne som ubetalte medarbeidere til å samle inn data i form av crowdsourcing for å kunne målrette sin annonsering.
Da Pete Warden demonstrerte hvordan lokkematen fungerte (ved å gjennomgå alle data som Facebook’s nye personverninnstillinger ved en feiltakelse hadde gjort offentlig), saksøkte de ham. Dette var rett i forkant av den nye Open Graph API ble annonsert og slo fast at ” den nye standarden er nå sosial”. Men hvorfor saksøke noen for å gjøre offentlige data tilgjengelig når du faktisk har tenkt å gjøre akkurat det samme? Det bakenforliggende motivet er opplagt: De vil ikke at brukerne skal vite hvor mye data som faktisk er tilgjengelig for offentligheten. Én ting er å gå ut og hevde overfor utviklere at dette er et stort fremskritt med hensyn til deling; noe helt annet er det å se hva det faktisk betyr i form av filer som alle og enhver kan laste ned og mate inn i MatLab.
For det tredje:
Samtidig som Facebook overfor sine utviklere hvordan de nå kan få tilgang til data gjennom det nye API-systemet, er det mer stille rundt hvilke konsekvenser dette får for brukerne. Det bunner egentlig ut i et klassisk svindelopplegg der kundene først blir fristet med et ”tilbud”, bare for å oppdage at når det kommer til stykket, er prisen langt høyere. Facebook får deg til å dele informasjon som du kanskje egentlig ikke ville dele og gjør informasjonen offentlig tilgjengelig.
I og med at de er opererer innenfor et marked der informasjon om deg kommersialiseres til bruk i annonseøyemed, blir det rent lureri der brukerne gir sin informasjon til annonsører uten å være klar over det. Slik er Facebook langt verre enn Twitter. Twitter har laget helt enkle (og derfor langt mer troverdige) personvernregler, og deres brukere vet at informasjonen de twitrer, er offentlig. Derfor involverer også forbrukermyndighetene seg i saken, og derfor saksøker flere Facebook (og vinner).
For det fjerde:
Dine private data blir også delt med alle de applikasjonene du installerer. Det betyr at du nå ikke bare må stole på Facebook, men også på utviklere som kanskje er for små til å bekymre seg så altfor mye med å sikre dine data. Noen av dem vil til og med kunne bli enda mer fristet med hensyn til etikken.
I praksis betyr dette at alle dine data – absolutt alle – vil være å betrakte som offentlige. Hvis du da ikke er av dem som ikke har en eneste Facebook-applikasjon installert i det hele tatt. Med det nye OpenGraph API-systemet er du nå ikke bare prisgitt selve Facebook, men hele Facebook’s økosystem.
For det femte:
Det er nesten umulig å få slettet kontoen sin. Og dette er kan hende det mest alvorlige. Det er så sin sak å gjøre data offentlig gjennom å manipulere brukerne til det, men når du først bestemmer deg for at nok er nok, er det altså nesten umulig å slette kontoen.
De har ingen ting om sletting av dataene dine, og enhver applikasjon vil fortsatt kunne ha alle dataene dine. På toppen av dette er det å få slettet kontoen utrolig (og bevisst) frustrerende. Når du går til innstillingene for kontoen din, får du muligheten for å deaktivere den, men dette er ikke det samme som å slette den.
Deaktivering betyr at du fortsatt kan bli tagget i fotos og bli spammet av Facebook (som en del av deaktiveringen må du hake ut åpningen for å få epost, og denne detaljen er det uhyre lett å overse, fordi du tror at du har slettet kontoen din).
Til slutt, når du logger deg inn igjen, er du tilbake som om ingen ting har hendt! Det er omtrent som om du bare kommer tilbake etter å ha vært inaktiv en stund. Dersom du virkelig skal slette kontoen din, må du finne en lenke som er skjult i online hjelp (med skjult mener vi at det tar deg fem klikk å komme til denne lenken).
Facebook skjuler med andre ord sine hensikter ved å få brukerne til å tro at når de deaktiverer kontoen, har de slettet kontoen, samtidig som Facebook beholder alle dataene fortsatt.
Vi kunne ha nevnt flere grunner, men de vi har nevnt, burde være nok til å vurdere å slette kontoen sin. Vær bare oppmerksom på at å ”deaktivere” kontoen ikke er det samme å slette den.
Samtidig som Facebook overfor sine utviklere hvordan de nå kan få tilgang til data gjennom det nye API-systemet, er det mer stille rundt hvilke konsekvenser dette får for brukerne. Det bunner egentlig ut i et klassisk svindelopplegg der kundene først blir fristet med et ”tilbud”, bare for å oppdage at når det kommer til stykket, er prisen langt høyere. Facebook får deg til å dele informasjon som du kanskje egentlig ikke ville dele og gjør informasjonen offentlig tilgjengelig.
