Russiske myndigheter har slått ned på mye av virksomheten på internett i løpet av dette året.
Beslutningen om å trekke ingeniører ut av Russland er en del av et større mønster. En ny russisk lov tvinger utenlandske bedrifter til å holde all informasjon om russiske borgere innenfor landets grenser. Google har foreløpig ikke kommentert eller benektet sin beslutning om å trekke seg ut. Russiske myndigheter ba Google om å fjerne rundt 253 linker fra sin søkemotor i løpet av en seksmåneders periode det siste året. Det er ikke usannsynlig at flere følger Google. Det er en rekke entreprenører og ingeniører som ønsker å jobbe under mindre restriktive forhold.
Google beholder mannskap i Russland for å gi support til brukere og annonsekunder. ”Vi føler en sterk forpliktelse over russiske brukere og kunder, og vi har et dedikert team i landet for å hjelpe dem”, uttaler konsernet.
Google og de ulike avdelingene har nå trukket seg ut, sparket ut av landet, eller møter store begrensninger i sin virksomhet, både i Russland, Kina, Spania og i EU generelt. Det viser i hvor stor grad de mest innovative teknologibedriftene kan holdes igjen i land der ytringsfriheten ikke er garantert.
Rundt omkring i teknologiens verden – særlig i Silicon Valley – råder en liberal etikk. Entreprenører har tro på at det de gjør virker til å skape et nytt og bedre samfunn, og at myndighetene er en utdatert rase som enten kan omgås eller feies av banen fordi forbrukerne krever det, og at makten i stedet ligger hos den enkelte. Dette er tross alt mennesker som mener at de kan skape sine egne nye og uavhengige land på kunstige øyer som flyter utenfor kysten av California.
Men det vi har sett i det siste utfordrer disse holdningene: Regjeringer slår tilbake, og på kort sikt er det de som står tilbake som vinnerne:
I Spania har Google News annonsert at de avslutter sin virksomhet. En ny spansk lov som blir lovkraftig i januar, krever at aviser skal ta seg betalt for å la Google News bruke deres stoff. ”Vi ønsker å fjerne spanske utgivere fra Google News og legge ned i Spania”, uttaler bedriften på sin egen blogg.
EU-parlamentet har i ytterligere grad bevirket at Google må tenke på nytt. De bestemte siste måned å bryte opp Google i sine respektive medlemsstater, fordi de mener at Google utnytter sin markedsmakt til å etablere et monopol som ødelegger markedet.
Google hadde allerede tatt beslutningen om ikke å drive virksomhet i Kina. De statlige sensurlovene var noe de ikke ønsket å leve med. Og i India ble telefonprodusenten Xiami, ”Apple of China”, bannlyst fra landet da Delhis høyesterett kom frem til at de var i strid med patenter som eies av Ericsson. I Vesten har det vist seg at de store bedriftene ikke lar seg stoppe fra å drive sin virksomhet uansett.
I tillegg har vi Uber. Bedriften som lar brukere dele taxi er blitt bannlyst fra en rekke individuelle byer fra Las Vegas til Mumbai. I London har taxi-forbundet argumentert for at hele strukturen er illegal. I Bangkok ble Uber bannlyst denne uken i følge anklager om at en sjåfør hadde voldtatt en kunde.
Hva som skjer på lenger sikt er en annen sak. Både EU og USA brukte mye tid og krefter på å bryte opp Microsoft på 90-tallet og på begynnelsen av 2000-tallet. Microsoft hadde på denne tiden monopol gjennom sin internett-browser Explorer knyttet opp mot operativsystemet Windows. Microsoft mistet etter hvert sitt monopol på søkemotoren i tillegg til OS-markedet, men det var ikke på grunn av myndighetens lover og reguleringer. Google og Apple kom med andre og mer spennende produkter, og forbrukerne forlot Explorer i hopetall. Antitrust-kampen ble bare en interessant fotnote i teknologiens historie, og heller ikke mer.