.Den innovative entreprenørbedriften Liquid Light ledet av den moderne alkymisten Emily Cole planlegger å konvertere klimagass til nyttige plastprodukter.
Det er et snev av en moderne alkymist ved Emily Cole og firmaet hennes, Liquid Light. De har som mål å ta karbondioksid – den luktløse og forurensede overskuddsgassen som er ansvarlig for den globale oppvarmingen – og omdanne den til råmaterialer som kan benyttes til å produsere plastflasker, ansiktskrem og trelim.
Å konvertere en alvorlig forurenser til ”plastgull” kan synes å være for godt til å være sant, men hun og teamet hennes har allerede bevist at teknikken virker i laboratoriet og er nå planlagt for å settes i kommersiell produksjon.
”Vi har åpnet døren til et billig råstoff”, sier Cole fra kontoret i Monmouth i New Jersey. ”Karbondiosid er rimelig i sammenligning med olje og gass. Vi tar en forurenser og omdanner til noe som mennesker har bruk for i sine daglige liv”.
Teknikken som er utviklet av Liquid Light trenger en relativt ren CO2-kilde. Gassen som kommer fra fabrikker og forbrenning av fossilt brennstoff fra kraftstasjoner, er perfekt til dette formålet. Prosessen benytter seg av en elektrode som er dekket med en katalysator (en substans som forårsaker en kjemisk reaksjon uten selv å bli påvirket) og en hydrogenkilde – som for eksempel vann.
Første skritt i Liquid Light-prosessen er å forene to CO2-molekyler til ett negativt ladet molekyl som kalles oxalate. Neste steg involverer ulike katalysatorer for å lage ethylene glycol, en organisk komponent som benyttes for å produsere polyethylene terephthalate (pet) (materialet som benyttes i plastflasker), polyester i klær og frostvæske.
I følge Cole vil et tonn med CO2 kunne produsere mellom 10 til 20 000 flasker. I og med at Liquid Light benytter seg av CO2 i produksjonsprosessen, kan det bety en netto reduksjon av klimautslipp dersom det brukes elektrisitet fra sol, vind, vann eller atomkraft i prosessen. Cole vil av kommersielle hensyn ikke si hva slags katalysator de benytter, men hun sier at deres prosess er rimeligere enn konvensjonelle metoder.
Liquid Light er en knoppskyting fra Princeton University der Cole jobbet som doktorgradsstudent fra 2005. ”Vi betrakter oss selv som en kjemisk teknologibedrift som ønsker å lisensiere teknologi til produsenter”, sier hun. ”Ethylene glycol er et så bra utviklingsprodukt fordi det kan bli produsert med gode kostnadsmarginer i et svært stort marked.
”Vi ser en stor fremtid for denne teknologien”. Ved å benytte ulike katalysatorer, kan Liquid Light’s prosess lage acetic acid – et kjemisk middel i eddik som kan brukes for å lage PVA-lim eller glycolic acid som blir brukt for å vedlikeholde skinnprodukter.
”Vi har demonstrert produksjon av ethylene glycol på laboratorienivå, og nå er vi klare for å oppskalere teknologien. Vi vil lansere oss kommersielt i løpet av de neste tre til fem årene,og den første brusflasken skal være klar i laboratoriet i løpet av dette året”
Hun tilføyer: ”Det kan sikkert virke fjernt for de fleste å skulle bruke forurensingskilder og sluttproduktet fra utslipp av olje og gass og omdanne dette tilbake igjen til produkter og kjemikalier. Men de fleste er begeistret over ideen om å bruke disse forurensede stoffene og konvertere dem til noe nyttig i stedet for bare å grave dem ned i bakken”.
