Da Windows 7 kom i butikkhyllene skal jeg innrømme at jeg var svært ivrig etter å skaffe meg en kopi av den nye operativsystemet. Jeg hadde i lang tid prøvd beta, og RC-versjonen av sjuern, og var svært fornøyd med Microsofts arbeid.
Etter noen måneders bruk merket jeg at jeg egentlig begynte å bli litt lei av Windows. Ikke at Windows 7 er noe dårlig OS, for det er det ikke, men jeg ble rett og slett litt lei. Jeg var lei av utseende, jeg var lei av måten ting er organisert på. Jeg begynte derfor å snuse litt på andre alternativer, og jeg visste at Linux kunne være et reelt valg. Etter en del lesing fant jeg ut at jeg skulle prøve Ubuntu. den mest populære distroen som finnes der ute. Valget av distro var for meg ganske enkelt, for jeg hadde på forhånd lest en god del om Ubuntu. Men det overrasket meg hvor mange distroer som finnes der ute! Det finnes sikkert hundrevis av forskjellige distroer, og jeg tror nok dette gjør Linux litt skremmende for folk. Det er mange grunner til å velge Linux, men hovedgrunnen til mange er nok at Linux er gratis.
Jeg hoppet i det
Jeg lastet ned Ubuntu fra denne siden, og etter nedlastingen la jeg den inn på en USB-pinne som jeg gjorde oppstartsbar. Deretter startet jeg opp maskinen, og fikk valget om jeg ville se hvordan OS-et fungerer først, uten å gjøre endringer, eller om jeg ville gå rett til installasjonen. Jeg bestemte meg for å bare hoppe i det, jeg gikk til installasjonen. Jeg hadde selvfølgelig tatt backup av all viktig data, så jeg hadde ikke noe problem med å gå til installasjonen. Før jeg trykket på «Installér»-knappen må jeg innrømme at jeg tenkte meg godt om. Jeg satt sikkert i 5 minutter og så på knappen, uten å gjøre noe som helst. Etter mye om og men trykket jeg på knappen. Da var det gjort. Det var ingen vei tilbake. Jeg hadde nå offisielt gått inn i Linux-universet.
Smertefri installasjon, men dårlig førsteinntrykk
Jeg har ingen bilder fra installasjonen, for jeg tenkte ikke at jeg skulle lage en artikkel om det, men jeg kan trygt si at installasjonen var veldig grei. Den gikk fortere enn en vanlig Windows-installasjon, og jeg opplevde ingen problemer under installasjonen. Jeg tror det tok ca en 15 minutter tid før installasjonen var ferdig, og etter en omstart av maskinen kom skrivebordet fram. Det første som slo meg var at jeg egentlig ikke likte utseende. Etter min mening var skrivebordet preget av mindre pene farger, og en kjedelig bakgrunn som ikke tiltalte meg med det første. Førsteinntrykket var med andre ord ikke så veldig positivt. Jeg valgte likevel å ikke legge så mye vekt på utseende på dette tidspunktet, og jeg gikk heller over til konfigureringen av nettverket. Ubuntu fant mitt nettverkskort uten problemer, og jeg var på nett etter 1 minutt. Det var derfor ikke noe å utsette på dette punktet.
Plutselig dukket det opp et vindu som spurte meg om jeg ville aktivere skjermkortdriveren, noe jeg sa til. Jeg ble også spurt om jeg ville installere en del oppdateringer, noe jeg også sa ja til. Etter installasjonen måtte jeg ta en omstart, og det gikk faktisk raskere å starte maskinen enn det gjorde i Windows. Nå så det ut til at maskinen min var «up to date» og jeg startet med utforskingen av Ubuntu. Plutselig kom jeg på at jeg måtte gjøre noe med utseende. Jeg hadde på forhånd sett en del videoer på YouTube som viste noen av 3D-effektene Linux kunne tilby. For å være helt ærlig var dette noe av grunnen til at jeg ville prøve Linux, for f. eks Compiz Fusion så ut til å være helt rått. Og tro meg – det er det. Jeg endret skrivebordsbakgrunnen min, og jeg installerte noen nye tema. Jeg merket raskt at Ubuntu tillot meg å endre utseende i stor grad, og under kan dere se et bilde av hvordan skrivebordet mitt ser ut akkurat nå (ja, jeg vet, bakgrunnen er «litt» Mac-inspirert.

Slik ser skrivebordet mitt ut, pent ikke sant? (Ill. Teknologia.no)
Som dere ser er selve menyen plasert overst på skjermen, og dette er jo helt ulikt det man har i Windows som standard. Min oppfatning er likevel at dette fungerer svært godt. Ved å klikke på «Programmer» får man tilgang til alle programmene, og «Steder»-knappen viser deg mapper og sentrale steder på maskinen din. Under «System» får man tilgang alle innstillingene man kan endre i Ubuntu. På bildet over så dere hvordan mitt skrivebord så ut etter en del tweaking og endring. Jeg vil derfor vise hvordan det som ut som standard – etter en ren installasjon.

Slk ser Ubuntu ut etter installasjonen. Litt kjedelig? Vel, du så hvordan du kan gjøre den langt mer spennende.
Er du enig i at den ser ganske kjedelig ut? Hvis det er det som har holdt deg fra i prøve Ubuntu, kan du nå tenke deg om igjen. Som du så kan du endre massevis!
En haug av gratisprogrammer
Jeg vil ikke gå i dybde på hvilke programmer som finnes i Ubuntu fra før av, men jeg kan si at det meste du trenger følger med «rett ut av boksen». Her har man programmer til å gjøre grafisk arbeid, kontorarbeid, musikk og videobehandling, og mye mye mer. Det viktigste er likevel at du kan installere over 20 000 nye programmer om du ønsker det. Det som er så fint er at nesten alt er gratis! Ikke noe lisenstull etc, her kan man installere og bruke fritt. Og det er det som er så fint med Linux – man har så mye frihet.
Jeg brukte noen timer på å skaffe meg all programvare jeg ønsket å bruke, og noen timer til konfigurering av systemet. Men som tidligere Windows-bruker må jeg faktisk innrømme at Linux er pent – svært pent. Og enda viktigere: det er et svært bra OS. Personlig har jeg enda til gode å finne en oppgave jeg ikke kan løse på Linux, som jeg kunne løse på Windows. Selv om jeg arbeider en del med bilder osv gjennom Teknologia har jeg før brukt PhotoShop, men jeg greier meg faktisk med GIMP. Selvsagt, GIMP holder ikke for svært avansert bruk, men til vanlige oppgaver holder det i massevis. Og hvis man absolutt må ha PhotoShop er det mulig å bruke det gjennom en slags Windows-emulator som heter Wine. Med dette hendige programmet kan man kjøre programmer som er laget for Windows, i Linux. Dette er f. eks nødvendig for å bruke Spotify.
Jeg har ikke brukt Ubuntu lenge nok til si om jeg kommer til å bruke det permanent, men slik det ser ut for øyeblikket forblir Ubuntu installert på min maskin. Mange vil nok påstå at Linux er vanskelig, noe jeg også trodde før jeg startet. Å gå fra Windows til Linux er ikke akkurat et lite steg, men hvis man bruker tid på å sette seg inn i det tror jeg nok de fleste kan bruke Linux/Ubuntu uten store problemer.
Selv sitter jeg igjen med følelsen «hvorfor er ikke Linux mer populært»?
Dette ble på ingen måte en veldig fyldig artikkel, men poenget var å vise at en Windows-bruker faktisk kan falle for Linux, og i dette tilfellet Ubuntu. Jeg er i hvert fall forelsket.











Grunnen til at folk flest er skeptiske, er for at de sitter med følelsen av at Linux i seg selv er bare kommando-linjer og å bruke tid i terminalen.
Det er mulig det er sannheten til enkelte Linux-systemer, men ikke med Ubuntu ihvertfall – for Ubuntu er kanskje den Linux-distribusjonen som er mest brukervennlig.
Må si meg enig i det med terminalen. Man trenger faktisk ikke å bruke den, nei, men personlig har jeg noen få ganger tatt den i bruk. Men det er kun fordi jeg har trengt noen sære programmer som jeg ikke har greid å installere uten terminalen, selv om det sikkert er mulig.
Er du Ubuntu-bruker? I så fall, hvilke erfaringer har du? 🙂
Fin artikkel Øyvind! Kom nesten i stemning til å installere Ubuntu på nytt her hjemme nå. Når det gjelder kommandolinjen er man vel nødt til å jobbe med den etterhvert når man går litt i dybden av OSet? Spesielt når problemer oppstår?
Har holdt meg unna de siste 3 årene etter at det ble Mac på meg, så er ikke akkurat oppdatert på Linux/Ubuntu for øyeblikket.
Fortsett med denne typen artikler, de er morsomme og interessante å lese 🙂
Hei, takk for fin tilbakemelding, setter pris på det 🙂
Har nå brukt Ubuntu i litt over en uke, og har fått erfare at terminalen/kommandolinjen brukes hvis man skal gjøre små endringer og fikse problemer. Tror nok at man bruke terminalen mest på starten etter installasjon, for når alt er ferdig konfigurert virker det ikke som at den er nødvendig lenger.
Har brukt den ytterst får ganger selv, men det er vel å lyve og påstå at man aldri trenger den. Er overrasket over hvor stabilt og raskt Ubuntu er, og er strålende fornøyd så langt. Ingenting som tyder på at jeg går tilbake til Windows for øyeblikket.
Gjerne del deres erfaringer fra Linux/Ubuntu også 🙂
Som du selv sier, så er det 100% mulig å bruke Linux uten store problemer uten å måtte ta i bruk Terminalen, men med terminalen kan du konfigurere mye som du ellers ikke kan med vanlig "pek og klikk".
Ubuntu er faktisk veldig stabilt dersom jeg sammenlikner med mine erfaringer med Windows, og hadde det ikke vært for at de fleste programvare produsenter støtter, nesten, bare Windows, så hadde alle brukt Linux.
Eller dersom det ikke var overhodet mulig å piratkopiere Windows, så hadde også Linux fått en større brukerdatabase.
Så er det selvfølgelig mulig å kjøre programvare beregnet for Windows med Wine, men det er ikke alltid optimalt, hvertfall ikke vis det er spill med stor grafikk vi snakker om. Men dersom du er en vanlig bruker som bare bruker de generelle tingene, skrive, internett, musikk osv så er det ingen vits å stikke flere penger ned i buksene på Bill.
Personlig så har jeg nå valgt å boikotte Windows på alle måter, ettersom de begynner å bli mer aggressive på å finne piratkopierte Windows – ikke at jeg har noe i mot det, men det blir på en måte som å si at du er skyldig i piratkopiering inntil vi kan bevise det motsatte.
Dessuten så ville de at denne oppdateringen dems skulle kunne koble seg til deres servere regelmessig for å laste opp informasjon om systemet ditt, for å sjekke hvor lovlig du er.
Kall meg gjerne paranoid, men jeg er nå 100% Ubuntu bruker, og har derfor valgt å boikotte alt som har med Windows – det eneste som erger meg nå er at jeg har Xbox (som er fra Microsoft), men Xbox > Playstation, Wii, GameCube, Nintendo og whatever.
Kommer til å skrive flere artikler fremover rettet mot Ubuntu/Linux, så dersom du er interessert bør du følge med på min blogg.
Dæven, det tok lang tid å skrive alt dette på en netbook 😀
Kunne ikke hvert mer enig med i noe av det du sier 🙂 For hver dag som går blir jeg bare mer og mer glad i Ubuntu, så jeg gleder meg til å følge bloggen din videre!
Vil gjerne legge til at vi vil prøve å skrive en del artikler om Linux framover også, da det er behov for fokus på dette feltet. Tar gjerne i mot tips om hva dere vil lese mer om, så ikke vær redd for å legge igjen en kommentar 🙂
Fin artikkel:-)
Har brukt ulike GNU/Linux-distroar siste 10 åra. Som dei fleste som nyttar Linux, er eg autodidakt, då få andre i nærmiljøet forstår kva eg talar om når eg nevner ulike OS for folket (ok, dei har høyrt om Mac…) Køyrer Linux på mine bærbare, men har dualboot på den stasjonære: køyrer spel på den, må vite.
Største ulempen med Linux for meg, er mangel på støtte til nye spel (Mass Effect 2, Dragon Age Origins ++) Hadde det vore betre spelstøtte: ingen Windows på meg. Mykje å seie om Microsoft vs GNU/Linux, er ikkje fanatikar i nokon av leirane. Trur at MS har svært godt av konkurranse; utan tenker eg med skrekk på lisensprisnivået…
I dag kan ein køyre GNU/Linux utan bruk av kommandolinje, særleg om ein nyttar distroar skreddarsydde til nybyrjaren: Her er Linux Mint eit godt alternativ (spin off til Ubuntu). Linux er ikkje vansklegare enn Windows, berre annaleis. Dersom ein ventar MS med små justeringar når ein prøver Linux; då blir ting vanskeleg! Ting fungerer ikkje på same viset, ting er organisert annaleis.
Har innstallert Ubuntu Linux på svigers si bærbare, og til mi kone. Ingen har nokon klager så lang t:-)
Det er jo, som det blir nevnt, støtte for spill som er en stor mangel til Linux i seg selv, og ikke andre ting som gjør at flere velger Windows fremfor Linux.
Men dersom en helt ny bruker hadde blitt introdusert til Linux fremfor Windows, så hadde det nok blitt den motsatte effekten – hater Windows og ikke Linux.
@ Øyvind: Du kan sammenlikne applikasjoner som vi ofte bruker på Windows som har blitt erstattet på Linux, altså betalte applikasjoner mot gratis applikasjoner.
Eksempel: Photoshop > Gimp osv.