Ree Dolly er bare 17 år gammel, men hun har likevel ansvaret for sine to småsøsken og sin depressive og apatiske mor. I tillegg kommer den lokale sheriffen på besøk. Han forteller at de kommer til å miste huset hvis ikke faren til Ree dukker opp til en rettsak om en uke. Ree ser ingen annen utvei enn å forsøke og finne faren sin; en mann som går ut og inn av fengselet, og som mislikes av de fleste i området.

Det blir med andre ord ingen enkel jobb for Ree å finne faren, selv om hun får hjelp fra uventet hold. Hun møter mye motgang, og i den ene scenen kan man tenke at «hvordan får en voksen person seg til å gjøre dette?» Hele filmen bygger opp til en scene som er ekkel, kvalm og har en veldig «krype-under-huden»-effekt. Denne i seg selv gjør det verdt å se filmen.

I Ozark Mountains, Missouri, virker det som om hovedregelen er at alle får klare seg selv, litt som Darwins teori om at den sterkeste overlever.

Etter å ha sett Winter’s Bone, er jeg ikke overrasket over at Jennifer Lawrence sto på nominertlisten til beste skuespillerinne under Oscarutdelingen i år. Med en ikke så alt for langt portofolio imponerer Lawrence med en ro og innlevelse man skal lete lenge etter hos selv erfarne skuespillere.

Winter’s Bone var nominert til «beste film» under årets Oscarutdeling, og forhåpninger til filmen var høye. Kanskje litt for
høye. Filmen manglet den lille wow-effekten som gjør at den virkelig sitter i deg når rulleteksten kommer.

INFO OM FILMEN:
Originaltittel: Winter’s Bone
Regissør: Debra Granik
Produksjonsår: 2010
Lengde: 1t 40min
Sjanger: Drama/Mystery/Thriller
Skuespillere: Jennifer Lawrence, Shelley Waggener, Lauren Sweester, John Hawkes

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.