Forrige fredag brøt mobilnettet til Telenor sammen, og i dag, nøyaktig en uke senere, skjedde det igjen, dog i en litt mindre skala. De store mediene i Norge har selvfølgelig dette som toppsak, og journalistene har tydeligvis fått ordre om å vinkle dette som en katastrofe uten dimensjoner. Jeg for min del, blir bare oppgitt. Ikke fordi Telenor har problemer med nettet sitt, men fordi mange i Norge omtaler dette som en verdens undergang-sak.
Jordskjelv, vulkaner, tsunamier, orkaner, naturkatastrofene er det nok av i verden. Vi i Norge er faktisk ufattelig heldige, og vi burde være kjempetakknemmelige for hvordan vi har det. Vi opplever vår største flom på mange år i disse dager, men den kan ikke måle seg opp mot situasjonen som var i Japan. Likevel klager vi nordmenn. Norge er et rikt land, med særdeles god økonomi. Vi har teknologi som er på et svært høyt nivå, men teknologien kan ikke stoles 100 % på. Det kan ingen teknologi. Vårt postindustrielle samfunn er ekstremt sårbart, noe vi merker nå.
Hvor er perspektivet hos Norges befolkning? Et dekningsutfall er ikke verdens undergang. Vi må huske på at nettet har vært bra i mange år, og det er egentlig rart at det ikke har skjedd før. Det mener jeg. Har forståelse for frustrasjonen til enkelte, men stort sett bør vi godta at tekniske feil skjer – og vil skje i fremtiden.
Er du uenig? Da må du for all del bruke kommentarfeltet 🙂
