Planeten Melancholia har kurs rett mot Jorden. Dette vil føre til en kollisjon som igjen fører til menneskehetens undergang. Det er likevel ikke dette som styrer filmen slik det kunne ha vært i en hvilken som helst actionfilm. Hovedhistorien i filmen er en kvinnes emosjonelle undergang. Vi er i Justines bryllup, men den minst lykkelige er bruden selv. Hun er fraværende, stille, likeglad og unnvikende, og ektemannen får ikke komme nær henne. Hun vil ikke en gang dele seng med han på bryllupsnatten. Det blir mildt sagt et ganske katastrofalt pinlig bryllup, om enn på en stille og skjult måte.
Når vi møter Justine igjen, har tiden gått, og det vises. At et levende menneske kan se så dødt ut, er overraskende, og det krever en enorm innsats av Kirsten Dunst.
Justine er på besøk hos sin søster, Claire, og hennes mann og sønn. De to sistnevnte er ekstremt interessert i astronomi og bruker all sin tid på å studere planeten Melancholia som nærmer seg med stormskritt. Claire er redd for hva som vil skje, og bestemmer seg for å konsentrere seg fullt og helt om sin syke søster.
Justine er selvdestruktiv, konstant pessimistisk og negativ, og hun mener hun har evnen til å vite ting som andre ikke vet. Desto nærmere Melancholia kommer, desto dårligere blir Justine.
Når det kommer til Melancholias oppbygging, er den vakker, behagelig, urovekkende, flau og klaustrofobisk på en og samme tid. Ensomheten går som en rød tråd gjennom filmen; den kryper under huden din. Samtlige skuespillere gjør en troverdig og god prestasjon som fremhever budskapet. Spesielt vil jeg trekke frem Kirsten Dunst; hennes tolkning av Justine er noe av det beste jeg har sett på lenge.
Melancholia er ikke en film med fart og action, og kan for mange ble langtrukken. For Lars von Trier-entusiaster er derimot denne filmen magisk. Von Trier lager ikke bare film, han lager kunst. Da sluttscenen kom, da de siste sekundene hadde utspilt seg, og filmen hadde gått i svart, var det ett ord som ga gjenklang i hodet mitt: «WOW»,
Så, en applaus til den fantastiske Lars von Trier for nok en meget godt gjennomført film. Den passer kanskje ikke for alle, og du blir kanskje nødt til å se den to ganger for å skjønne poenget. Men er det ikke det som er så bra med film? At de ikke avslører sin mening med en gang?
INFO OM FILMEN: Originaltittel: Melancholia Regissør: Lars von Trier Produksjonsår: 2011 Lengde: 2t 10min Sjanger: Drama Skuespillere: Kirsten Dunst, Charlotte Gainsbourg, Kiefer Sutherland, Alexander Skarsgård, Stellan Skarsgård.
