Charlie er en tidligere bokser som nå har lagt sporten på hylla til fordel for store, boksende roboter. Det er disse metallmonstrene som har tatt over bokseverdenen; tilskuerne ønsker å se rå styrke i aksjon uten at de trenger å tenke på at noen kan skades. Likevel kan roboter gå i stykker, of etter flere mislykkede forsøk setter Charlie kursen mot en robotgym hvor han vokste opp. Han må legge en ny plan. Han skylder folk penger, og de vil ha de nå. Alt Charlie trenger, er en ny robot.
Mens Charlie er på gymmen, får han beskjed om at hans elleve år gamle sønn har mistet mammaen sin. Nå er det Charlie som står oppført som
verge, og han har valget mellom å gi ansvaret for sønnen til staten eller til guttens rike tante. Grunnet en økonomisk avtale mellom Charlie og guttens onkel, blir det til at Charlie vil overgi gutten til tanten og onkelen, men bare hvis han får ha han over sommeren.
Charlie og Max drar til en søppelplass for å finne deler til en ny robot. Max oppdager en hel robot nedgravd i søla, og han bruker hele natten på å grave den opp. Det viser seg å være en gammel sparringsrobot, helt udugelig til boksing. Det er her Charlie kommer inn når Max spør faren om han kan lære Atom å bokse.
Atom blir satt opp i kamper og overrasker publikum. Den lille roboten har noe ingen andre har, og før hver kamp, så danser den! En ambisiøs Max utfordrer selve Zeus, roboten ingen tidligere har vunnet over, til kamp. Men denne gangen har kanskje Max og Charlie tatt seg vann over hodet?
Real Steel har to parallelle historier. Den første er om en gutt, hans far og deres robot som prøver å slå seg oppover i bokseverdenen for å komme på topp. Den andre er om en sønn som prøver å bli kjent med sin far, og bruker roboten for å komme dit. Det er dette som gir Real Steel den lille dytten den trenger for å bli så god som den er.
Real Steel har en så å si perfekt fordeling av action, følelser og latter. I det ene øyeblikket sitter du og holder pusten mens du venter på hva som skal skje, og i det andre øyeblikket kommer tårene frem i øyekroken. Real Steel får frem følelsene dine, og det er det som viser hvor bra en film er.
Når det gjelder skuespillerne i filmen, så er det mange flinke folk. Dette gjelder spesielt Dakota Goyo, den tolv år gamle gutten som spiller Max. Både hans ansiktsuttrykk og kroppsspråk er meget overbevisende; han overrasker, og er et navn man bør følge med fremover. Veteranen Hugh Jackman er som alltid stødig i rollen som Charlie, og Evangeline Lilly viser at hun kan mer enn å spille bortkommen frøken i LOST, selv om hun er den som imponerer minst.
Det er lite å pirke på i Real Steel. Selv de rolige scenene fungerer bra og blir ikke for lange. Den eneste pirkingen må være da Atoms siste kamp foregår. Atom får beskjed om å følge med på Charlie hele tiden, men det ser ikke ut som han gjør det. Dermed ser det ut som om han lever sitt eget liv, noe en blikkboks ikke kan gjøre. Det blir litt for usannsynlig, men det er bare en filleting du egentlig ikke legger merke til der du sitter og biter negler av nervøsitet for kampens utfall. Filmens elleveårsgrense er heller ikke for lav, men noe yngre enn elleve bør nok ikke seerne være.
Real Steel er en actionfilm med det lille ekstra: et følelsesregister. Selv med hjerteløse roboter i hovedrollene, gir filmen deg hjertebank. Vel verdt å ta med popcorn inn i kinomørket for denne.
INFO OM FILMEN:
Originaltittel: Real Steel
Regissør: Shawn Levy
Produksjonsår: 2011 Premiere: 25.11.11
Lengde: 2 t 7 min
Sjanger: Action/drama/sci-fi
Skuespillere: Hugh Jackman, Dakota Goyo, Evangeline Lilly, Anthony Mackie, Kevin Durand. Tagline: «Courage is stronger than steel.»
