Verden flyter over av produkter som går i stykker etter kort tid og må kastes. Vi bør alle være bevisste om at produsentene gjør det med vilje – og velge dem bort.
Av Stefan Lindau, Nordisk direktør, Panasonic TOUGHBOOK
Har du noen gang opplevd å kjøpe en telefon, som gikk i stykker etter to år, umiddelbart etter at garantien hadde løpt ut? Eller et headset som ikke engang holdt i seks måneder? Hva med nettbrettet ditt? Printeren din? Eller barbermaskinen din? Fin til å begynne med, og deretter defekt etter kort tids bruk.
Personlig har det skjedd meg mange ganger, at jeg har kjøpt et produkt som ganske raskt ikke virket lenger. Ofte handler det om elektronikk. Og hver gang er det voldsomt frustrerende. Jeg har også mange ganger latt meg irritere over nye elektronikkprodukter med nye typer ladere og kontakter i forhold til tidligere modeller. Det er vanskelig å se fornuften i at jeg må ut og kjøpe en ny lader år om annet.
Det virkelig deprimerende er at enkelte virksomheter gjør dette med vilje. Altså designer produkter som raskt skal gå i stykker. Fenomenet har til og med et navn: Innebygd planlagt foreldelse. Store techprodusenter har blitt saksøkt for dette flere ganger, og politikere fra både Danmark og utlandet har forsøkt å finne et flertall på felleseuropeisk plan for å få lover mot planlagt foreldelse. Det virker som en innlysende god ide. Men inntil det skjer, kan vi som forbrukere si klart i fra ved å velge bort elektronikkprodukter med kort holdbarhet. Det er den eneste veien å gå, om vi skal ta klimakrisen på alvor. Og for en gangs skyld en mulighet for at du som forbruker kan gjøre en reell forskjell.
Legg i denne forbindelsen merke til at vi vet med sikkerhet at gjennomsnittsalderen for en lang rekke produkter er lavere i dag, enn sammenlignet med for eksempel 20 år siden. Sunn fornuft tilsier at det burde vært motsatt. Ifølge Branchen Forbruger Elektronikk varer for eksempel et moderne tv-apparat i cirka fem år. Da jeg var barn gikk det lett 10 eller 15 år før man skiftet ut husalteret. Alt annet må gjøre oss mistenksomme. Hvis det er noe som har bevegd seg raskt fremover de siste mange årene, så er det hele verdens kompetanse på it, digitalisering og automatisering. Vi kan bygge en smart-tv med kunstig intelligens og 8K bildekvalitet, men vi klarer ikke å få apparatet til å vare like lenge som i gamle dager. Det henger simpelthen ikke sammen.
Legg også merke til at når virksomheter blir anklagd for å bevisst forkorte produkters levetid, så forsvarer de seg typisk med at det ville være meningsløst å bygge produkter til å gå raskt i stykker. At det ville være dårlig forretning. Men er nå det riktig?
Jeg er ansatt som landssjef i Panasonic og ansvarlig for en produktserie med navnet TOUGHBOOK. Det handler om robuste datamaskiner og nettbrett, som kan tåle rystelser, påvirkning fra vann og støv eller å bli mistet fra stor høyde. Dette er produkter som er rettet mot for eksempel militæret, politiet og byggebransjen. Ikke private forbrukere. Vi har fokus på å få disse produktene til å vare så lenge som mulig, men for å være helt ærlig: Vi ville kunne tjent mye mer penger hvis de gikk i stykker etter et par år, eller om vi fant en unnskyldning for å presentere nye modeller en gang i året. Både fordi det selvfølgelig er forbundet med kostnader å produsere produkter med høy kvalitet og dermed med lang holdbarhet, og fordi det kan gå mange år mellom hver gang våre kunder kjøper noe fra oss. Til gjengjeld er våre kunder svært lojale.
Dermed har jeg en oppfordring til de virksomhetene som med vilje lar sine produkter gå i stykker etter kort tid: Overvei å la være, for det er både stor tilfredsstillelse og solid økonomi i å fokusere på kvalitet og å gjøre det åpenbart riktige. Selv om vi helt sikkert kunne økt omsetningen vår ved å gå samme vei som dere, så har vi i dag en sunn og bærekraftig økonomi. Det har vi hatt i mange år og forklaringen er enkel; at våre kunder er fornøyde og stort sett aldri forlater oss. Det er en situasjon som riktig mange bedriftsledere misunner oss. I tillegg er strategien selvsagt positiv for klimaet, fordi den bryter med bruk-og-kast-kulturen.
I første omgang handler det om å få forbrukerne til å si fra. Du og jeg og alle de andre. Noen ganger vil du være nødt til å betale litt mer for å få den lange holdbarheten. Situasjonen er den samme som i byggebransjen, der den beste og mest bærekraftige løsningen ofte er knyttet til en større engangsinvestering – og derfor ofte blir valgt bort. På lengre sikt er det likevel som regel snakk om store besparelser fordi løsningen er holdbar på lang sikt. Det gir mening. Mye bedre mening enn å sabotere kvaliteten til sine egne produkter for å få forbrukerne til å kjøpe dem om og om igjen.
