Jeg må innrømme at jeg aldri har forstått meg på fenomenet nettbrett. Jeg har hatt et problem med å plassere nettbrettet, det synes for meg å være verken fugl eller fisk. Det jeg kunne gjort på en iPad, kunne jeg like gjerne gjort på mobiltelefonen, og skal jeg gjøre skikkelig arbeid er det ingenting annet enn en desktop-maskin som holder. Spørsmålet mange, meg inkludert, stiller seg, er hvordan Apple har klart å gi denne plattformen nytt liv – og ikke minst en slik enorm popularitet?

Les også: Slik er nye iPad, som heter… «iPad»

Det er grunn til å tro at nettbrettet — også kalt tablet — fikk sin oppvåkning sammen med trykkskjermen, på samme måte som trykkskjermbaserte smarttelefoner noen år tidligere. Det eksisterte trykkskjermbaserte enheter hele 2000-tallet, men det skulle likevel gå mot slutten av tiåret før det virkelig slo an.

Det sier seg selv at om mobiltelefonen kunne klart seg med en mindre god trykkskjerm, som det fantes en rekke eksempler på før gjennombruddet til første generasjons iPhone, hadde det vært svært vanskelig for nettbrettet, som baserer seg nesten utelukkende på en god og sømløs trykkskjermopplevelse.

Enorm interesse

I internasjonale teknologimedier har de siste dagene gått varme i sin omtale om Apples neste utgave av den populære iPad-serien. Det er i denne sammenhengen verdt å nevne at ingen ennå vet hva neste iPad skal hete.

I forrige uke skrev jeg en sak om nettopp dette, og siden da har neste generasjons iPad – som jeg midlertidig velger å kalle den – blitt omtalt både som iPad 3 og iPad HD. Nå har derimot nettstedet CNET News gått ut i et forsøk på å sette et foreløpig punktum på navnestriden: nettbrettet blir hetende iPad HD.

Det hersker liten tvil om interessen rundt iPad og nettbrett er minst like høy som den var da Apple lanserte iPad første gang i 2010. Også i Norge vies iPad-nyheter spalteplass i mediene, på linje med Apple-produkter generelt. Og sistnevnte er her et viktig element, det er gjennomskinnende at interessen for Apple-produkter — både i mediene og blant befolkningen — er høyere enn for andre produsenter.

Sitte på sofaen å «surfe»

Opplevelsen av internett i disse dager ikke lenger er bundet til kontoret og hjemme-PC-en. I 2012 er det minst like vanlig å lese nyheter på mobilen på trikken og på toget, sitte i sofaen med en mini-PC eller et nettbrett — til og med på enkelte flyruter er det nå internettilgang. Med mobiltelefonen er vi hele tiden tilkoblet internett og vi har tilgang når som helst – hvor som helst.

Nettbrettet kommer her inn som en mellomting. Det er liten tvil om at surfeopplevelsen på et nettbrett overgår ekvivalenten på mobiltelefonen. Jeg er likevel storfornøyd med hvordan opplevelsen av internett har blitt på en liten mobilskjerm også – det fungerer svært bra, særlig på nettsider som er godt tilpasset mobil.

Overgangen til et mobilt internett

Den store skjermen på nettbrettet har gjort lesing av nettsider enklere enn på mobiltelefoner. Det har tradisjonelt også vært eneste forskjell. Et nettbrett er i dag en forstørret mobiltelefon, som ikke får plass i lomma, og som ofte ikke kan brukes til å ringe med.

Det er også slik at man fort kan bli sliten av å stirre på en 4 tommer stor skjerm over lengre tid, og i denne sammenhengen har også nettbrettet sin plass. Men med et internett som i stadig større grad blir tilpasset mobilbruk, har nettbrettet en framtid?

De fleste norske aviser har i dag en mobilversjon av nettstedet sitt. Og det med god grunn. Flere og flere velger å sjekke nyhetene i en travel hverdag. Internettbruk på mobil har de siste årene hatt en enorm vekst. Faktisk dobles internettbruk over mobiltelefoner for hvert år som går.

Mobil vs. nettbrett

Når vi i framtida vil se en kamp om brukerne mellom forskjellige segmenter av teknologi, tror jeg den i størst grad vil stå mellom mobiltelefonen og nettbrettet. Desktop-maskinen vil fremdeles stå ubestridt i en arbeidssituasjon, simpelthen fordi det er den absolutt foretrukne plattformen på dette området.

Mobiltelefonen, som nå kan ha skjermer på opp til 5 tommer, og med et mer og mer tilpasset internett, vil trolig stå like stødig i lang tid framover. Det er derfor grunn til å tro at nettbrettet må nøye seg med det lille rommet imellom: lesing av nyheter på sofaen, filmtitting på bussen og lesing av ebøker. Men det er trolig nok et stort nok marked for dette, med et kjøpergrunnlag som vil fortsette å øke i årene framover.

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.