Bilbo Lommelun har blitt en gammel mann. Nå ønsker han å skrive ned et av eventyrene sine, slik at nevøen, Frodo, kan lære mer om onkelen.
60 år tidligere, i Hobsyssel, banker det på Bilbos dør. Utenfor står det en dverg. Han kommer ikke alene, og før Bilbo rekker å summe seg, er huset fullt av voldsomme karer. Litt ufrivillig blir Bilbo med på en reise for å redde en fortapt verden, en reise hvor den unge hobbiten virkelig settes på prøve.
Hobbiten: En uventet reise er den første av tre filmer basert på J.R.R. Tolkiens bok «Hobbiten». Derfor er den en såkalt etappefilm, noe som merkes. Den har nemlig ingen ordentlig klimaks, men klarer likevel å holde actionnivået høyt gjennom store deler av filmen.
Selv om filmen gir seeren en god dose Ringenes Herre-følelse, er det likevel noe med filmingen i starten som ikke fungerer. Scenene ser ikke ut til å høre hjemme i filmen, og de virker uekte og dårlig gjennomført. Jeg ble nærmest sittende å gape, siden jeg hadde forventet en større eventyrfølelse fra regissør Jackson.
Filmen tar seg opp, og blir ytterst spennende og nervepirrende i møte med de fleste skapningene som finnes i Tolkiens underlige univers. Vi følger hovedsakelig hovedrollen, Bilbo, men møter også igjen kjente fjes fra Ringenes Herre-filmene, som Frodo, Gandalf og ikke minst: Gollum. Nok en gang tar sistnevnte over de scenene han spiller i, og utklasser sine motspillere. Med sitt ekle, men underlige vesen som får deg til å ville rynke på nesen og klemme han samtidig, er det ingen som kan overskygge han.
Bortsett fra Gollum, er det få av skuespillerne som utpeker seg. Selv ikke hovedrollen (Bilbo) klarer det, enda han dekker skjermen mesteparten av tiden. Eventyrerne blir mer som en gruppe; de stikker seg ikke ut som individer. Derfor blir det vanskelig å utpeke enten dårlige eller gode prestasjoner, noe som i grunn ikke er så positivt.
Hobbiten: En uventet reise fungerer for så vidt som en etappefilm, men jeg kan ikke unngå å få følelsen av at dette er Ringenes Herre: Ringens brorskap på ny. En hobbit drar på en reise med en gjeng andre, viser sitt heltemot, og skal bekjempe noe ondt. Høres kjent ut?
Lyd og musikk i filmen fungerer bra, men jeg ble overrasket over at det brukes såpas mye av musikken fra Ringenes Herre-filmene. Jeg skjønner at disse to triologiene har mye tilfelles, men filmskaperne kunne med fordel vært mer kreative med tanke på musikken og skapt noe nytt. Når det gjelder dialogene, blir mange av dem for lange. Det blir for mye snakk om ting jeg ikke ser nytten av. De rolige dialogscenene virker som en brems i historien, og ville fungert bedre om de hadde vært kortere.
På tross av en humpete start, blir Hobbiten: En uventet reise et syn for øyet mot slutten. Et høyt actionnivå overskygger det som ikke fungerer helt, og gjensynet med Gollum blir et ekstra lyspunkt. Med andre ord en fin film som fansen vil elske, og som vi andre ikke vil ha noe i mot å se.
INFO OM FILMEN:
Originaltittel: The Hobbit: An Unexpected Journey
Regissør: Peter Jackson
Produksjonsår: 2012 Premiere: 12. desember 2012
Lengde: 2 t. 49 min.
Sjanger: Adventure/fantasy
Skuespillere: Ian McKellen, Martin Freeman, Richard Armitage, Ken Stott, Graham McTavish, William Kircher
Tagline: «From the smallest beginnings come the greatest legends.»
