Hvis vi skal oppsummeret året 2019 så var det et ord som gikk igjen flere ganger. Det var ordet «fintech» som er en forkortelse for «financial technology». Flere banker har frontet at de satser på «fintech» men hvordan brukes egentlig teknologi i bankene i dag og er det virkelig noe annet enn vanlig teknologi?

I dag så bruker banker som Sbanken, Dnb og Nordea teknologi når du som kunde søker om kredittkort, refinansiering, boliglån eller forbrukslån. For noen år siden baserte dette seg på at du søkte og en rådgiver vurderte søknaden din basert på flere kriterier. Nå bruker de i stor grad teknologi for å sortere sakene. Dette har blitt enklere etter at Gjeldsregisteret kom på plass ettersom alle bankene i Norge er pliktet til å rapportere inn forbrukslån og annen kredittgjeld her. Det betyr at bankene kan kode inn egne roboter som behandler søknader. Dette gjøres på flere forskjellige måter av bankene men de vi har snakket med forteller om en måte som deler søknadene inn i 3 bolker:

• Avslag
• Manuell behandling
• Automatisk godkjenning

Dette er en veldig optimal måte å bruke teknologi på uten at det går utover opplevelsen til brukeren. Vi vet at f.eks noen banker kun bruker avslag og automatisk godkjenning. På denne måten så mister nok banken noen av kundene men de sparer utrolig mye på saksbehandling.

Det er ikke bare innenfor søknader om lån og andre produkter at bankene bruker teknologi. Det er en stadig utvikling innenfor spareprodukter hvor bankene bruker roboter og algoritmer for å tilby gunstige fond til sine kunder. Her bruker man gjerne en kombinasjon av roboter og kunstig intelligens for å kunne gjøre gode handler.

Flere banker vil hevde at kundeservice-roboter er en form for «fintech», her bruker banker gjerne spørsmål som kommer inn fra kunder for å kunne generere en automatisk flow av automatiske besvarelser til kundene. Dette er en enkel måte å minimere belastningen på de som jobber med kundeservice og samtidig kunne ha minst mulig ressurser på nettopp.

Når vi ser på hvilke selskaper som har lykkes med fintech så er dette i stor grad bankene. De mindre oppstartsbedriftene eller andre norske aktører klarer ikke å få skikkelig kommersielle produkter ut i bankverden. Dette er ikke fordi at det ikke er gode produkter men heller fordi at bankene i dag er vanskelig å utfordre og ikke minst selge teknologi til. Ettersom bankene sitter på mye av kapitalen i dag selv og kan investere i egne produkter. Et godt eksempel på dette er nettopp Vipps.