Med Ar. Drone kan man styre et ubemannet luftfartøy fra nettbrettet sitt.
Uskyldige leketøy eller sikkerhetsrisiko?
I 2010 ble verdens mest avanserte leketøysdrone «Ar. Drone» lansert på CES i Las Vegas. Lanseringen ble etterfulgt av restriksjoner på bruk av sivile ubemannende farkoster.
Det er det franske selskapet Parrot som står bak verdens mest avanserte flygende leketøy, et quadrokopter for forbrukermarkedet med avanserte sensorer som muliggjør stabil og enkel manøvrering. Ved hjelp av dronens eget wifi-nettverk streames live video til en iPad eller smarttelefon slik at man kan se ut dronens HD-kamera.
Avansert leketøysdrone
Dronen har ultralydsensor og lufttrykksensor for å måle høyde, samt kompass og 3D akselerometer for å regulere retning og posisjon. I tillegg har den navigasjonskamera som registrerer dronens bevegelser i forhold til bildet av bakken, som gjør dronen istand til å stå stille på et sted. Teknologien er hver for seg ikke ny, men det var likevel første gang hvor teknologien ble kombinert i ett produkt. Lanseringen av Ar. Drone var nok til at tyske og amerikanske myndigheter ville ha lover som gav restriksjoner på bruk av ubemannede flyvende farkoster til sivilt bruk. En reklamefilm som viste en Ar. Drone som fløy rundt Buckingham Palace ble trukket tilbake etter reaksjoner fra britiske myndigheter da det ville gi et for godt bilde på hvilken sikkerhetsrisiko en slik drone kan utgjøre.
Fra dødelig angrep og hjem til gutterommet
Ubemannede droner for militært bruk har de siste 20 år vært en sentral del av de vestlige militærmakters sentrale midler primært for overvåkning og rekognosering. Teknologien har nå kommet så langt at ubemannede jagerfly er på vingene med mulighet for å angripe mål uten risiko for å miste soldaters liv. Til nå har drone angrep i krig ført til anslagsvis 4.700 drepte. Fra en hangar i Texas kan droneoperatører rekruttert direkte fra high school, utføre dødelige bombeangrep på andre siden av jordkloden før de drar hjem til gutterommet. I Norge er en del av kritikken mot det norske innkjøpet av F-35 lightning, at bemannede jagerfly i nær fremtid er avleggs, og Norge burde i stedet ha satset på ubemannede droner som er langt billigere.
Trussel i det nære luftrommet?
Så langt er det store luftrommet utvilsomt erobret av militære droner, men hva med det nære luftrommet? Er det mulig idag å overvåke enkeltpersoner ved hjelp av droner? Det amerikanske forsvarets egen forskningsinstitusjon DARPA har de siste årene arbeidet med å kopiere naturens egne underverker for å lage droner som skal være vanskelig å oppdage. Blant annet en radiostyrt Kolibri, som på få meters avstand flyr og høres ut som en ekte kolibri.
Det norske selskapet Prox Dynamics ble ifjor kjent for å ha forsynt det britiske forsvaret med mikrodroner umiskjennelig likt et lite leketøyshelikopter, for bruk av fotsoldater. En demo viser hvordan det lille helikopteret flyr inn i et kontorlandskap for å ta bilder av dokumenter og personer som oppholder seg i bygget. Det 16 gram tunge vidunderet har flytid på 20 minutter, har høyoppløselig kamera og god rekkevidde.
Foreløpig har sivile droner ikke blitt brukt til f.eks terrorangrep. Men trusselen er åpenbar, for hvordan skal man forsvare seg mot dem? Og skal man forby modellflyging i samme håndvending? Selv om forbrukerne og hobbyflygerne møter restriksjoner, kan enhver teknologi-interessert gjøre enkle modifiseringer for å forbedre fly og droner for det formål de måtte ønske.
Samarbeider om nye funksjoner
Ar. drone er spesielt i så måte, fordi det er et leketøy, og det kreves ikke spesielle lisenser eller sertifikater for å fly en. Brukere over hele verden utvikler i fellesskap med produsenten nye løsninger for den lille quadrotoren. For de fleste entusiaster er det landskapsfotografering, lavnivå FPV (first person flight) eller simpelthen å øke rekkevidden på dronen som gjelder. Studenter, forskere og entusiaster har eksempelvis funnet løsninger hvor man med riktig utstyr kan fly dronen opp til 1,4 kilometer unna, den kan kontrolleres med Apples kunstige intelligens SIRI, kjenne igjen objekter og farger, eller i kyndige hender hacke seg inn på fremmede wifi nettverk. Det er hertil hypotetisk mulig å oppholde seg i et annet land, mens man styrer dronen til ønsket lokasjon via 3G!
Siste modifikasjon fra produsenten er en GPS modul, som gjør at du kan legge opp en forhåndsbestemt rute, som dronen følger automatisk før den returnerer tilbake til start.
I Norge er det idag restriksjoner for bruk av droner over en viss størrelse, de fleste overgår Ar.drone mange ganger i rekkevidde og lastekapasitet. Ar.Drone er fremdeles klassifisert som et leketøy og restriksjonene gjelder foreløpig ikke pga dens begrensninger og lave vekt. Men med nok modifikasjoner kan det lille vidunderet gå en restriktiv fremtid i møte.
