Flashback er en ny artikkelserie her på Teknologia som børster støv av «gamle» filmperler.
Det finnes masser av gode filmer som delvis har havnet utenfor søkelyset, mest grunnet mylderet av nye filmer som hele tiden lanseres. Det trenger ikke engang gå lang tid før filmer glemmes – Ta bare en kikk på filmer som ble utgitt for kun et par år siden; du kjenner sannsynligvis kun til en brøkdel.
Vi ønsker å sette fokus på filmer som har vært ute på markedet i noen år, og som vi mener fortjener å ikke bli glemt. Enkelte lesere har kanskje sett dem opptil flere ganger, enkelte har kanskje aldri hørt om dem. Noen har kanskje filmen stående i DVD-hylla hjemme, men har aldri kommet lengre enn å kikke på omslaget.
Artiklene tar derimot for seg mer enn bare å gjenfortelle filmens premiss, og vi tror dermed vi har noe å tilby alle typer lesere: Har du ikke sett filmen, håper vi du tar oppfordringen. Har du, kan du mimre sammen med oss, samt kanskje plukke opp et par fakta underveis?
Dette blir innholdsmessig en veldig blandet artikkelserie, og heller ikke noen ren kopi av IMDb Top 250.
Vi vil også fokusere mer på positive enn negative inntrykk, noe som gjør at disse artiklene skiller seg merkbart fra våre vanlige filmanmeldelser.
Det er en egen sjarme over såkalte B-filmer. Gjemt bak «cheesy» replikker og halvdårlige effekter finner man ofte idéer og scener som aldri kunne eksistert noe annet sted.
Escape from New York er teknisk sett en slik film. Den ble produsert med et budsjett på kun $6 milloner og har en rekke B-filmaktige preg over seg. I dag har den kultstatus. Hvordan kan det ha seg?
Handling
Premisset er klassisk 80-talls dystopi: I 1988 har USAs kriminalitetsrate steget til ukontrollerbare høyder. Det er derfor blitt besluttet å omgjøre hele New York til et stort fengsel, ved å bygge en mur rundt hele byen og stasjonere politifolk rundt denne som permanent vaktstyrke. Selve New York har ingen vakter og fungerer dermed som et eget samfunn, bestående av kriminelle fra hele landet.
Filmens handling er lagt til 1997. New York-fengselet har vært operativt i mange år, og systemet ser ut til å fungere. Korthuset faller derimot sammen i det terrorister kaprer Air Force One, med USAs president fremdeles ombord. Flyet blir styrtet midt i New York og alle ombord omkommer, unntatt presidenten som klarer å skyte seg selv ut i en redningskapsel. Han befinner seg nå midt i USAs største fengsel, ubevæpnet og med en koffert som inneholder ytterst viktige dokumenter.
I dette øyeblikk blir vi introdusert filmens helt, den ikoniske Snake Plissken: Dekorert krigshelt og tidligere spesialsoldat som har endret karriere og blitt en av Amerikas mest beryktede kriminelle.
Snake blir hentet inn for å finne presidenten, samt kofferten, grunnet et lignende oppdrag da han tjenestegjorde i militæret. Uten å spolere resten av handlingen får Snake 24 timer på seg til å gjøre dette. Klarer han det, vil han bli frikjent for alle tidligere dommer.
Alt dette bygger opp til hardtslående actionfilm. Godtar du det du har lest til nå, har du en god opplevelse foran deg!
Hovedperson
Snake Plissken – hovedpersonen
S. D. «Snake» Plissken er filmens helt, eller rettere sagt; antihelt. Mannen med øyelappen blir regnet som en av de tøffeste actionheltene fra 80-tallet. Skuespilleren som spiller Snake, Kurt Russell, har uttalt at dette er den av hans rollefiguren han liker best. Faktisk så godt at han 15 år senere stilte opp i oppfølgeren, «Escape from L.A.». I tillegg er navnet på hovedpersonen i «Metal Gear»-spillserien, Solid Snake, inspirert av Snake Plissken.
Figuren er, i tillegg til øyelappen, mest kjent for sin kyniske og rebelske holdning, samt for å ha en slange tatovert på magen. Han har et intenst hat ovenfor staten, som har begynt å ta seg flere og flere friheter i samfunnet grunnet en pågående krig med Sovjetunionen (som sagt: Filmen kom ut i 1981). I scenen hvor Snake blir gitt filmens oppdrag kommer han med sitatet «I don’t give a fuck about your war. Or your president» – et sitat som beskriver ham meget godt.
Bakgrunnen for dette hatet blir ikke gitt i sin helhet i denne filmen, men kommer frem i en bok skrevet i forbindelse med filmens utgivelse. Denne boken tar også for seg Snakes bakgrunnshistorie, og hvordan han gikk fra å være en dyktig og lojal soldat til å bli en notorisk kriminell.
Man kan alltid spekulere i hva filmskapere mener med verk de gir ut, og noen mener derfor at Snake representerer krigsveteraner fra vietnamkrigen som ikke har fått god nok oppfølging av staten i etterkant.
For de fleste vil derimot Snake representere det han forhåpentligvis alltid vil være: En av tidenes kuleste actionhelter!
Produksjon
Regissør og manusforfatter John Carpenter, som kanskje er mest kjent for skrekkfilmer som «Halloween» og «The Thing», begynte å skrive på manus til filmen på midten av 70-tallet. Han slet med å få finansiert filmen, men etter at «Halloween» fra 1978 ble en suksess, fikk han den støtten han trengte.
Som nevnt tidligere ble filmen produsert med et budsjett på $6 millioner. Dette gjorde at filmskaperne måtte gjøre enkelte valg for å få pengene til å strekke til:
Tross tittelen er faktisk ingen scener filmet i New York, men unntak av én scene filmet på Liberty Island. Resten er filmet i East St. Louis, Illinois, som i 1976 var offer for en stor bybrann. Dermed skapte man følelsen av ødelagte bygninger uten alt for mye jobb. All innspilling ble utført om natten, det eneste tidspunktet man fikk lov til å kutte strømmen i området for å skape riktig stemning.
Simulert datagrafikk
På grunn av høye produksjonskostnader på datagrafikk på denne tiden, er alle scener som skal være såkalte trådskissebilder av New York laget på en kreativ måte: Filmskaperne brukte et miniatyrsett av New York, malte det helt sort, tapet spesiell tape langs kantene på alle konturer og brukte så et vanlig filmkamera for å simulere effekten.
I tillegg er det verdt å vite at mange av bakgrunnsmaleriene brukt i filmen ble malt av James Cameron, mannen bak filmer som Terminator og Avatar.
Ettermæle
Filmen ble en massiv suksess, og spilte inn over $25 milloner på kino i USA. Den blir regnet som en av de store actionfilmene fra 80-tallet, og innehar derfor kultstatus idag. Tar du en tur på et forholdsvist stort «cosplay»-arrangement, finner du mest sannsynlig en person utkledd som Snake Plissken.
15 år etter «Escape from New York», i 1996, kom «Escape from L.A.», med både John Carpenter som regissør og Kurt Russel som Snake. I bunn og grunn er dette den helt samme filmen, men i en annen setting, og den oppnådde derfor ikke like stor suksess som film nummer én.
I senere tid har det vært snakk om en «reboot» av konseptet, og nå ser det ut til at produksjonen snart vil komme i gang; ryktene skal ha det til at rollen som Snake enten går til Tom Hardy, kjent fra «The Dark Knight Rises», eller til Jason Statham, kjent fra «Transporter»-filmene.
Har du noen tanker om denne artikkelserien? Har vi glemt noe? Bør vi ta for oss mer obskur film neste gang? Vi vil gjerne høre dine meninger i kommentarfeltet under!
