Foto: slikogderfor.no
Et tema det ikke er mulig å komme utenom når man skal diskutere teknologiens påvirkning på journalistikken, er klikkhysteriet.
Som jeg har vært inne på tidligere lever mange aviser av annonseinntekter i dag. I artiklene har avisene annonser og reklame fra forskjellige partnere. Når noen klikker på en annonse, tjener avisene penger. Kravet om at saker må leses for å tjene penger har dermed stor innvirkning på journalistikken.
Norske nettaviser har vært ganske desperate etter klikk. Stort sett alle sammen, med unntak fra NRK, som naturlig nok ikke er avhengig av klikk på samme måte. Dette siden de lever på lisenspenger, og ikke annonser.
Men hva har klikkhysteriet gjort med journalistikken?
– Klikkfokus har påvirket journalistikken i feil retning fordi elendlige journalister
og redaktører har latt den gjøre det. Det har hele tiden vært opplagt at kortsiktig
klikkhoreri er ødeleggende på sikt. Rundt 2008-2009 var klikkhoreriet på sitt
verste, men det har roet seg kraftig ned, sier mediekommentator Anders Brenna.
Han melder om kraftig bedring det siste året.
– De som fortsatt forsøker seg på rene lokketitler og ingresser slipper ikke unna med det. De får en trafikkvekst der og da, men effekten dør raskt. Dette har da også blitt bekreftet av frontsjefer i blant annet Dagbladet.
Han mener avisene nå er i ferd med å roe seg ned, og finne balansegangen.
– Nettavisene har gått gjennom en hype-fase, og har nå roet seg ned. De er i ferd med å finne balansen mellom pirring av nysgjerrigheten og saklig presentasjon av interessant innhold. Til sammenligning har ikke papiravisene gått gjennom den samme fasen, og de er derfor «støkk» med artikler som knapt blir lest.
Noen synes klikkhysteriet har vært så ekstremt at de har laget en dedikert nettside til «Slik- og Derfor»-titler. Dette er nemlig overskrifter som lett lokker leserne inn i saken. Titlene indikerer ofte at saken svarer på noe man lurer på. Ordene har dominert nettavisene i flere år nå. Slikogderfor.no bruker ironi som et sterkt virkemiddel i sin fremstillingen av slik- og derfor-nyhetsbildet.
Men vil leserne bare ha puppenyheter og skandalenyheter? Vil de bare ha de enkle nyhetene som ikke huskes?
Brenna tror ikke det.
– Realiteten er at det er de gode sakene som virkelig fenger og blir klikket på. Dette skjer både fordi de er spennende i seg selv, men også fordi det er nettopp de sakene leserne deler på Twitter og Facebook. Hvis det samtidig er åpnet for nettdebatter bidrar det også på en positiv måte, sier han.
Relatert:
Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.
