Anmeldelse: Puppeteer


Jonas Bäcklund
Publisert 30. september 2013, kl. 15:41

Foto: Puppeteer

Foto: Puppeteer

Verdens beste dukketeater.

Har du savnet de gode plattformspillene som passer i alle aldre? Vil du igjen kjenne på den følelsen du fikk av for eksempel Crash Bandicoot, Spyro og Rayman? Vel, Puppeteer er ikke helt der, men det er søren meg ikke langt unna.

For allerede i menyene hos Puppeteer kan du skimte tegn på kvalitet. Spillet er satt opp som et dukketeater, og i stedet for å spille på forskjellige brett, planeter, øyer eller lignende, spiller du heller forskjellige scener. Hver akt inneholder minst en tre scener, hvor en av scenene inneholder en boss. I gjennom spillet blir du dratt med i mange forskjellige verdener. Alt i fra scener med pirater og jungler, til et westernlandskap og en snøverden.

Nyskapende

Som tidligere nevnt, er Puppeteer satt opp som et dukketeater. Det gjør at du faktisk spiller på samme sted til en hver tid. Alt foregår på en scene, der det kun er selve settet som forandrer seg. Absolutt alt visuelt tilsier at dette skal være til en viss grad gjennomført på et teater.

For eksempel så henger stjernene i tråder, og du har til og med et publikum som buer på slemmingene, og jubler når du gjør det godt. Dette kunne fort ha blitt statisk og kjedelig, men det visuelle er fantastisk godt utført, og for meg er måten spillet er satt opp på uproblematisk.

Jeg vil faktisk kalle det nyskapende og spennende. Jeg kan ikke huske å ha fått en slik visuell godbit i et barnespill før.

Foto: Puppeteer

Foto: Puppeteer

Helten Kutaro

Den store slemmingen i dette spillet er Månebjørnkongen. Han har stjålet masse barnesjeler som gir han kraft og makt over universet. Historien sier at tidligere var det kong Sol som regjerte sammen med dronning Måne, men etter at en forbannelse ble kastet over dronning Måne, tok Månebjørnkongen over makten. Han hadde onde hensikter, og hadde til en viss grad fått utfylt dem.

En av barna som fikk sjelen sin robbet fra han, var Kutaro. Dette er vår hovedperson. Sammen med prinsesse Sol starter ferden for å beseire Månebjørnkongen. For å gjøre dette, må du som Kutaro finne alle bitene av en knust månestein.

Det vil løse opp forbandelsen som dronning Måne har fått, som dermed kan ta opp kampen mot Månebjørnkongen. Men dette skal ikke være enkelt. Månebjørnkongen har nemlig spredd bitene hos sine generaler rundt om i universet.

I steder for liv, har Kutaro forskjellige hoder. Du kan finne hoder ved å styre prinsesse Sol, og undersøke teatersettet nærmere. I tillegg kan du også finne hemmelige bonusbaner ved å ha riktig hode til riktig tid.

Etter som spillet utvikler seg, får du også forskjellige evner, slik som en god of war-lignende kjetting, skjold og bomber. Læringskurven ved bruken av disse er svært god, da den verken går for fort eller tregt.

Et annet morsomt triks som er gjort, er at håndvåpenet ditt er en saks. Den kan du bruke til alt i fra å klippe deg vei i gjennom jungelen, til å beseire selv den største bossen. Alt er tilrettelagt for saksen, noe som også er en morsom vri på en sjanger der du som oftest bare hopper på fienden din.

Foto: Puppeteer

Foto: Puppeteer

Snubler på målstreken

Så gameplayet er veldig bra. Visuelt er det bra. Men hvorfor når det ikke helt opp til de klassikerne jeg nevnte i første avsnitt? Grunnen er rett og slett det stemmeskuespillet som kommer på den norske versjonen.

Er du over åtte år blir dette alt for barnslig for deg. Navnene som er blitt gitt i den norske versjonen er også skivebom. Du skal kjempe mot for eksempel general Gris, general Sau, general Slange, general Ape.. Ja.. Alle bossene heter general og navnet på det dyret de er. Alle sett bort fra det kreative navnet Månebjørnkongen.

Det er heller ikke bare at det noen ganger kommer norske stemmer. De er der konsant. I mine øyne er det spillets eneste svakhet, da de ødelegger mye av min spillopplevelse, spesielt ved å være tilstede uansett hvor og når du er i spillet.

Sett bort fra det er Puppeteer et nydelig spill. Miljøet og atmosfæren er helt fantastisk. Det visuelle er helt upåklagelig, og styring, oppsettet og det nyskapende gjør Puppeteer til noe helt for seg selv. Sett bort fra skuespillet, hadde dette vært en toppkarakter.

PS! Latterlig aldersgrense (12 år).

Karakter: 5

Fakta:

Lanseres: 11.09.13
Plattform: Playstation 3
Anmeldelsen er spilt på: Playstation 3
Sjanger: Plattform
Utvikler: SCE Japan Studio
Utgiver: Sony Computer Entertainment
Aldergrense: 12

Se traileren til Puppeteer her:

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.

DelPaFB DelPaFB