«Alle forsøk på dialog blir kleine», skriver Teknologias filmanmelder. Foto: riddick-movie.com
Latterlig plot, grei underholdning.
Etter å ha blitt sviktet av sine egne befinner Riddic seg på en øde planet. Han er sliten og hardt skadet, men planetens rare og farlige dyr er stadig ute etter å drepe han. Omgitt av truende monsterslanger og tigerhunder konkluderer han med at det er på tide å komme seg vekk fra denne fiendtlige planeten.
Han finner en nedlagt stasjon for dusørjegere og sender ut et nødsignal. Det tar ikke lang tid før to konkurrerende dusørlag ankommer, og begge er fast bestemt på å servere hodet hans på et sølvfat og hente inn den fete dusøren.
Riddic gjemmer seg i en grotte og gjør seg klar for å ta dem ut en etter en, men etter hvert viser det seg at større farer truer og at avreise må skje snarlig hvis noen av dem skal overleve.
I den tredje filmen om Riddic finner vi igjen Vin Diesel i tittelrollen. Når sant skal sies har jeg riktignok ikke sett de tidligere filmene om Riddic. Likevel hadde jeg hørt mye negativt om filmserien, og ble derfor positivt overrasket over denne tredje filmen. Joda, plottet er svært tynt, men det er heller ikke hva denne filmen faktisk handler om. Det er svært tydelig at spenningssekvenser har blitt prioritert over de gode samtalene og et stødig manus. Regissør Twohy har for så vidt prioritert riktig i så måte, da resultatet er en helt grei og underholdende spenningsfilm.
Plottet er teit, replikkene nærmer seg det latterlige og alle forsøk på dialog blir kleine. Likevel er det noe Riddic gjør bra; action og spenning. Takk og lov består svært mye av filmen av nettopp dette og ikke halvdårlige snakkescener. Som tilskuer blir man engasjert, stresset og adrenalinet pumper (uansett hvor lite troverdig det er). Det er ikke å stikke under en stol at filmen har flere spenningsmomenter, og ved flere anledninger lot jeg meg rive med.
Til gjengjeld er det også mye som er håpløst. For det første er filmen svært preget av den hvite patriarkalske ideologien vi ofte finner i Hollywoodfilmer. Blant filmens 12 karakterer er kun en kvinne og hun må selvfølgelig ende opp med å ligge med hovedkarakteren (på tross av at hun stadig understreker at hun er lesbisk). Når det i tillegg er lagt inn en meningsløs toppløsscene tipper det over til det klisjefylte og man føler at filmskaperen undervurderer målpublikummet og distanserer seg totalt fra andre potensielle billettkjøpere.
Det eneste positive med det hele er at de har plassert sci-fi yndling Katee Sackhoff i filmens eneste kvinnelige rolle, og hun gjør virkelig det beste hun kan med materialet hun har fått utdelt.
Resten av skuespillerprestasjonene er litt så som så, og variasjonen er stor. Matt Nable er en av de som bruker det halvdårlige materialet så godt han kan og skinner gjennom som karakteren Johns. Vin Diesel spiller slik han gjør i de fleste roller, og leverer akkurat som forventet. Totalt sett er Riddic grei spenning og underholdning, men lite mer. Det er en småteit dybdeløs film, men til tider kan den overraske deg og plutselig rives du med.
TERNINGKAST: 3
Originaltittel: Riddick
Regi: David Twohy
Skuespillere: Vin Diesel, Karl Urban, Katee Sackhoff, Nolan Gerard Funk, Dave Bautista, Bokeem Woodbine, Jordi Molla
