Detektiv Downs er en film om «Detektiven» Robert Bogerud med Downs syndrom. Han får aldri noen oppdrag, og er i ferd med å gi opp sin relativt imaginære karriere, til han en dag må løse mysteriet om hvor det ble av den tidligere skøyteverdensmesteren, Olav Stjernen.
Roberts far jobber i politiet, og har vært nokså mislykket de siste årene. Moren til Robert er død, og dette har gått veldig emosjonelt inn på ham. I detektivjobben hans bruker han derfor «sin egen metode» som går ut på å bruke følelsene sine til å finne ut av mysterier.
Tanken er søt i seg selv, men blir likevel ikke utført på en sjarmerende måte. Filmen er til tider ekstremt «klein», for å si det på den måten. Den blir heller aldri så søt som man kanskje skulle forvente.
Det virker som om de har laget en film om en person med Downs syndrom, kun for å lage en film om en person med Downs syndrom. Historien er for tynn og det blir litt dumt.
Er det meningen at filmen skal være helt urealistisk? Filmen virker i utgangspunktet troverdig, den er satt i nåtid, men det er noe som skurrer hele tiden.
For eksempel politiets bevismateriale i Olav Stjernen-skanen er totalt useriøst og dette svekker hele filmens karakter. Derfor veksler handlingen mellom en slags «Kardemommeby-verden» og ekte virkelighet utover filmen.
Det er mye bra med filmen også. Det er utrolig god gjennomgående filmmusikk, typisk «detektivjazz», som passer godt til situasjonene og stemningene. Det er og mye bra filming, lyssetting og mange fine bildeutsnitt som resulterer i en flott kinematografi.
Men igjen så er det filmens innhold og manuskript som ikke fungerer så godt. Skuespillerprestasjonene er heller ikke noe å skryte av, men hovedkarakteren, spilt av Svein Andre Hofsø Myhre, gjør kanskje den best innsatsen.
Det jeg slet mest med var å forstå balansen mellom humor og alvor. Det var aldri noen klare linjer for når det skulle være komisk eller når det faktisk var seriøst, trist eller skummelt. Det var heller på ingen måte en barnefilm i og med at det opptil flere ganger ble vist nokså erotiske scener.
Hvem er egentlig målgruppen for denne filmen, lurer jeg på. Jeg skjønner heller ikke hva slags type film det er? Det er rett og slett mye her som bare er merkelig.
Detektiv Downs skal ha for original setting, og høy teknisk filmkvalitet. Ideen til Regissør Bård Breien er fin, men den traff ikke meg. Likevel tror jeg på en måte at denne filmen kan treffe mange, nettopp fordi den er annerledes og modig.
