The Hunger Games: Catching Fire er nummer 2 i Hunger Games-triologien, skrevetav Suzanne Collins. Første film var en suksess, og fansen skuffes nok ikke av denne heller. Likevel mangler denne litt mer utvikling i forhold til den forrige, og lander dermed litt i oppfølgerfellen.
Vi møter igjen Katniss (Jennifer Lawrence) og Peeta (Josh Hutcherson) i en enda mer komplisert og farlig situasjon enn før. Etter at de sammen vant det 74. året med Dødslekene må de nå på turnè i de forskjellige distriktene, for å vise at Capitol fortsatt har makten over folket.
President Snow er rimelig betuttet fordi det er tilsynelatende er håp i de forskjellige distriktene om å bryte ut av det fæle regimet og dødslekene. Ettersom både Katniss og Peeta vant, legger dette grunnlag for et tenkelig opprør blant befolkningen i Panem, som ble tydelig preget av de siste lekenes «positive slutt».
Snow er redd for en mulig revolusjon og truer dermed Katniss om å drepe de hun er glad i, om hun ikke «gjør som han vil». Hun kjører likevel på, og viser at hun ikke lar seg styre, noe som fører til fatale konsekvenser for veldig mange. Det blir blant annet en ny runde av Dødslekene der tidligere vinnere må stille opp. Imidlertid har Snow byttet ut sjefsarrangøren med en ny skikkelse, Plutarch Heavensbee (Philip Seymour Hoffman), som kan by på overraskelser.
Hunger Games 2 er spennende, men jeg vet ikke om jeg klarer å kjøpe hele sulamitten. De ser alle litt for godt ut i starten til tross for alt det grusomme de har vært igjennom. Det er noe tamt ved presidenten, som rett og slett ikke er skummel nok. Jeg får også følelsen av at noe overordnet i historien mangler.
Likevel er filmen godt visuelt og teknisk gjennomført. Skuespillerprestasjonene er og generelt gode. Karakterene er ikke bare pene å se på, men også heltemodige og troverdige. Vi får også mer innblikk i Katniss’ guttedilemma i Hunger Games 2. Valget mellom kompisen Gale (Liam Hemsworth) og den tidligere konkurrenten hennes Peeta, som hun stadig blir mer knyttet til, er vanskelig å ta i hetens øyeblikk.
Til å være en actionfilm er det ikke særlig mye action, men det er nervepirrende likevel. Filmen tar seg veldig opp etterhvert og det blir mer og mer spennende. Jeg må si jeg liker vendingene historien tar utover i filmen.
Selv om filmen er lang, kjeder man seg ikke. Jeg venter spent på de neste filmene, for slutten er dramatisk og opprivende! Jeg vil faktisk se mer.
