Den kritikerroste regissøren David O. Russell er igjen tilbake med et massivt sirkus av en film. Han er kjent for Sivler Linings Playbook (2012) og The Fighter (2010), og i American Hustle er det gjensyn med flere av de kjente (og oscarvinnende) fjesene. Filmen er nominert til hele 10 Oscar, men er den virkelig verdt det?
Irving Rosenfeld (Christian Bale) og Sydney Prosser (Amy Adams) blir tatt på fersken av Richie DiMaso (Bradley Cooper) fra FBI for å ha drevet ulovlig lån- og bankvirksomhet. Samtidig vil borgermesteren Carmine Polito gjenoppbygge New Jeresey med ulovlige penger, men for gode formål.
Irv og Sydney blir derfor tvunget til å samarbeide med FBI for å bekjempe korrupsjonen. Ting hoper seg opp når de ikke lenger bare leker med enkeltpersoners, men med de store gutta i mafiaen.
Det er en rekke uforutsigbarheter i American Hustle. Det gjelder å ha tunga rett i munn, for vi møter en gjeng som er villig til å gjøre hva som helst for å oppnå sine mål. Uærlighet og grådighet preger de aller fleste karakterene som lurer, elsker og hater hverandre i vilden sky.
Det er med andre ord flere av kakaraktene som spiller roller store deler av filmen, som til tider utfordrer publikum oppmerksomhet og tilstedeværelse i filmen. Du synes kanskje dette høres forvirrende ut? Det er i så fall filmen også.
Tanken på hvem det vil gå bra med til slutt veksler uhyre fort fra en scene til den neste, så og si hele veien frem til slutten. Spørsmålet er om denne eskaleringen er god eller kaotisk fremstilt, for meg blir det etter hvert for repetitivt.
Den er likevel morsom og overdreven i stilen på mange måter. Jennifer Lawrence gjør forøvrig en fabelaktig innsats som blond og dum kone, og ikke minst Amy Adams som den smarte elskerinnen. Jeg liker tanken på at gangsterfilmer også kan fortelles med relevant glitter og stas, og ikke bare blod og vold.
American Hustle ville trolig ikke være en spesielt underholdende film om den var mer virkelighetsnær den faktiske historien. Filmen åpner tross alt med forteksten «Some of this actually happened», hvilket jeg står i stor respekt av, i motsetning til så ufattelig mange andre filmer basert på sanne historier. Noe ærlighet finnes i hvert fall.
Filmen er dessverre ikke så narrativt sammenhengende som jeg hadde forventet. Den inneholder er litt for mange problematiske momenter, som skjer i løpet av kort tid, som involverer litt for mange mennesker. Rett og slett litt for mye fjas, som gjør det vanskelig å holde hele historien sammen.
Når filmen er slutt virker det ikke som om alle knutene ikke er løst opp. Ikke på et mystisk David Lynch vis, men den en tanke uferdig. American Hustle er i utgangspunktet en fargerik og sprudlende film, men blir i lengden litt forstyrrende og usammenhengende.
