Ingen trenger en motorsykkel med 300 hestekrefter. Vi tviler også på om noen har etterspurt en slik sykkel. Men når dét er sagt, er det ikke oss i mot at Kawasaki allikevel har tatt utfordringen og skapt et slikt monster med Ninja H2R.

I tillegg til det aldeles usannsynlig rå utseendet, er den mest kraftfulle motorsykkelen som er produsert på denne planeten også blant de få moderne syklene som tar i bruk en supercharger. Denne superchargeren ble tegnet av den avdelingen hos Kawasaki avdeling som vanligvis befatter seg med å bygge jetmotorer.

H2R er uansett hvilken definisjon du bruker, ganske enkelt ren og skjær galskap, en maskin som er designet og bygd for å være det raskeste vesenet en vanlig dødelig kan få kjøpt. Sykkelen ble lansert av Kawasaki sist måned og gjør sin amerikanske debut på ”American International Motorcycle Expo” i Orlando. Den er en ren banemodell, det er få plasser ute på øde landeveier der noen vil se, og iallfall ikke rekke, å se hekken på sykkelen.
Kawasaki har ikke avslørt så mye ennå, men vi kan allerede si at dette vil gi noen hver foroversveis…

Kraften får udyret fra en vanlig 998-cc firerekker i en stålramme som produserer 300 hestekrefter. Det betyr med andre ord 100 flere kjappe ponnier enn den regjerende kongen på haugen, BMW S 1000 RR, og den slår til og med knock out på de maskinene som Dani Pedrosa og Valentino Ross rir. For å få så mye kraft fra en såpass liten motor, har Kawasaki utstyrt sykkelen med en turbo supercharger. For å si det enkelt, for de av dere som ikke er teknologiske nerder, sørger en supercharger for mer luft inn i motoren, og dette gjør at den genererer mer kraft.

Superchargere blir forøvrig mer og mer vanlige i biler med bakgrunn i lovreguleringer som krever stadig mindre drivstoff-forbruk.

Kawasaki satte inn en slik turbo-charger på en Jet Ski, men det er uvanlig å se en slik benyttet i en motorsykkel beregnet for privatmarkedet (noen sykler hadde turbochargere på 80-tallet). Du kan høre villdyret hvese i teaser-vidoen som Kawasaki nettopp har sluppet.

Kawasaki designet superchargeren spesielt for H2R – navnet refererer forøvrig til galningen av en racer-versjon, H2 Mach IV, som Kawi lanserte i 1972. Kawasaki Heavy Industries har fått hjelp fra sine andre divisjoner til dette prosjektet. Gas Turbine & Machinery Co. har tatt seg av superchargeren – som krevde ekstremt små toleransegrenser. Når du trenger et pumpehjul som må være smidig og raskt ved hastigheter som skrives med tresifrede tall, hjelper det å ha med seg folk som til vanlig jobber med å utvikle jetmotorer.

Kawasakis flydivisjon har tatt seg av det aerodynamiske – en nøkkelfaktor for en maskin som er kapabel for godt over to hundre kilometer i timen.

Brukerne vil enten hate eller elske utseendet, men stylingen er egentlig bare et resultat av at det her er funksjon som dikterer form. Kawasaki har ikke avslørt mye om vingene og skovlene, men det mest sannsynlige er at de dirigerer luftstrømmen direkte både for inntak og kjøling, genererer downforce og maksimerer stabiliteten under fart. Kawasaki har holdt fast på det som synes å være en typisk akselavstand for en sportssykkel fremfor en litt lenger aksel som kunne ha forbedret stabiliteten ved høye hastigheter, antakelig for å signalisere at her gis det ingen nåde når man først er på banen. Med dette i bakhodet vil du antakelig få se en sykkel som er tilpasset med traction-kontroll, launch-kontroll, og selvsagt ABS.

Kawasaki har ikke annonsert salgsstart ennå, pris og ytelsesspesifikasjoner, men det er vel ikke noe vilt tips at dette er en sykkel som krever mer penger og mer dyktighet enn de fleste av oss har i baklomma. Dette er definitivt ikke sykkelen for folk med svake nerver eller som kjører med lillehjernen.
En liten oppdatering: Noen lesere har fått med seg at superchargere er blitt brukt i noen få motorsykler i moderne tid, blant annet den eksepsjonelle Bimota DB 11 VLX.

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.