Norge styrker stadig sin deltakelse i EUs rammeprogram for forskning, også kjent som Horisont2020.
– Jeg er stolt over at vi klarer å hente hjem mer penger enn forventet. Dette kommer oss alle til gode. For å svare på de store utfordringene fremover er vi helt avhengig av kloke hoder og forskning i verdenstoppen som kan utvikle nye løsninger, sier forsknings og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet er verdens største satsing på forskning og innovasjon og har et totalt budsjett på 80 milliarder euro.
Alle, både private og offentlige organisasjoner, kan søke om midler til forskning, innovasjon og kommersialisering.
– De siste par årene har vi både søkt og fått tilslag for stadig flere prosjekter fra EUs program for forskning og innovasjon, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.
Så langt i programmets levetid har norske bedrifter, offentlig forvaltning og akademia lykkes med å få finansiert forskning for mer enn 9 milliarder kroner (nesten 1 milliard euro).
Kongsberg Gruppen leder et stort prosjekt som nettopp har fått nesten 200 millioner kroner (20,1 millioner euro) i støtte. Dette er en av de største tildelingene noensinne til en norsk aktør fra EUs forskningsprogram. Kongsberg Gruppen skal installere og teste autonom teknologi på to fartøy som opererer i ulike typer farvann. Forskningsrådet har vært rådgiver i søknadsprosessen.
– Forskningsrådet har vært en viktig støttespiller for oss i søknadsprosessen som har ledet fram til denne store tildelingen, sier administrerende direktør Egil Haugsdal i Kongsberg Maritime.
Norske søkere blir stadig bedre i konkurransen om forsknings- og innovasjonsmidler fra EU.
– Forskningsrådet tilrettelegger for at flere kan hente penger hjem. 90 prosent av de norske prosjektene som lykkes i Europa har fått støtte og veiledning fra Forskningsrådet underveis i prosessen, sier Røttingen.
Norge henter 2,22 prosent av midlene i Horisont2020. Ambisjonen for programmet var 2 prosent.
Deltagelse i EU-prosjekter gir tilgang til fremragende forskningsnettverk, infrastruktur, og nye markeder. Det er ofte like viktig som selve tilgangen til finansieringen av forskning og innovasjon.
Øker ambisjonene
EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram heter Horisont Europa. Norge har jobbet systematisk for at innretning på programmet skal ligne på det norske forskningssystemet. Og det er mye penger å hente. Horisont Europa har prioritert fem samfunnsoppdrag (“missions”): hav og vann, kreft, mat og jordforvaltning, klimatilpasning og klimavennlige byer.
Målet for Forskningsrådet er at norske miljøer skal konkurrere seg til 25 milliarder kroner (ca. 2,5 milliarder euro) – en returandel på 2,5 prosent.
– Terskelen til europeisk prosjektstøtte er lavere enn mange tror og norske aktører har store muligheter, minner Røttingen om.
