Anna bor på en liten gård. Denne gården befinner seg på en øde øy, og den øde øyen befinner seg langt ute i havgapet. Sammen med henne bor hennes alkoholiserte, småsadistiske far, Karl. Annas dager går stort sett med på å passe på slik at faren ikke drikker seg snydens. Alt Anna drømmer om er å få seg en mann, og kanskje dermed kunne se et lysere og bedre liv i enden av tunnelen.

På den andre siden av øya bor den flatterende Ellen Margrethe sammen med sine to sønner, Ante og Peder. De lever under stramme kår etter at Ellen Margrethes mann aldri kom hjem fra høstjakta for mange år siden. Det er som regel kun Peder som hjelper til på gården nå. Ante er av den filosofiske typen som bedriver tiden med å finne seg selv, lære samisk, og bli høy på sopp han finner i skogen.

Et fjell skiller disse to familiene, og oppe på toppen bor samen Normann sammen med reinen sin. Han plages støtt av telefonsamtaler fra moren som maser på at han må ha seg hjem og finne seg et kvinnfolk.

Under eksplosive omstendigheter møtes disse tre gruppene mennesker, og de blir nødt til å flytte sammen. De jobber de jevnt og trutt for å holde livet gående samtidig som det utvikler seg et heftig sjalusidrama. Både Peder, Ante og Normann har lagt sin elsk på Anna.

Svidd Neger er total annerledes enn det coveret kunne fortelle. Det er mye mer futt i filmen enn jeg noen gang kunne forestille meg. Man kan gjenkjenne den særnorske svarte humoren, og med godt skrevet musikk blir scenene komplettert.

Svidd Neger er en sær film, og ikke en film du velger når du vil ha en hjernedød komedie. Spesielt interesserte vil nok ha fornøyelse av å se den, men jeg merket at da den dro seg over timen, tok jeg meg selv i og stadig oftere tenke at det kanskje var litt «over the top». Tidsperspektiv er noe regissøren ikke har særlig begrep om.

Filmcoveret kan fortelle at aldersgrensen var 15 år. Jeg trodde først at dette var overdrevent, men tok det raskt tilbake: Nakenhet, drap, drapsforsøk, vold, selvskading og sex gjør denne filmen verdig sin aldersgrense.

Når det gjelder skuespillerprestasjoner, er ikke karakterene spesielt godt spilt. Samtidig er det nok delvis meningen at det skal være slik. De er sære, fåmælte, spesielle og lettere sosialt tilbakestående. Enten spiller skuespillerne bra, ellers så spiller de dårlig og har flaks med at det passer til filmen.

Mange aviser har hatt sitt og sagt om filmen, og disse to skilte seg ut:
«Tja, hva kan man egentlig si?» – Nordlys
«Befriende herlig, i all sin bisarrhet» – Avisa Nordland
Svidd Neger har fått terningkast fra bunn til topp, noe som tyder på delte meninger. Dette kjennetegner ofte en film som får deg til å reagere, til å sitte igjen med en følelse, enten den er god eller dårlig.

 
INFO OM FILMEN:
Originaltittel: Svidd Neger
Regissør: Erik Smith-Meyer
Produksjonsår: 2003
Lengde: 85 min
Sjanger: Drama/Comedy
Skuespillere: Kingsford Siayor, Eirik Junge Eliassen, Kjersti Gullvåg, Thor-Inge Gullvåg, Frank Jørstad

Noe å legge til i denne saken? Del i kommentarfeltet nedenfor.