Det har gått ti år siden Woodsboro-mordene, og den eneste overlevende, Sidney Prescott, er tilbake i byen. Det er hennes bokturné som fører henne dit; hun har skrevet en selvhjelpsbok om det å komme seg ut av mørket når alt rundt deg har kollapset. Hun har alltid vært kjent som «den som overlevde», og derfor blir det stor oppstandelse når hun besøker byen.
Dagen for boksigneringen er ingen ringere enn selveste årsdagen for mordene, og hele byen er pyntet med Skrik-masker. Det skal også være en Skrik-maraton den kvelden, hvor alle filmene vises.
I byen er det én person som ikke vil andre vel. Én etter én blir vennene til Sidneys kusine, Jill, drept, akkurat slik det var sist gang. Det blir et kappløp mot klokka, hvor morderen stadig kommer nærmere og nærmere Sidneys nærmeste. Politiet leter i blinde, og er alltid akkurat for sen til åstedet. Hvem kan morderen være, og vil han eller hun klare å fullføre det vedkommende har planlagt?
Jeg skal innrømme at jeg ikke har sett de tre forløperne til Skrik 4, men i bunn og grunn har det ingenting å si. En film skal kunne fungere både i en serie (hvis den er det), og alene. Det sistnevnte klarer Skrik 4. Man trenger ikke å ha sett de andre filmene for å skjønne hva som tidligere har skjedd; man kommer raskt inn i historieforløpet.
Når det gjelder utfallet av mordene, hvem som er morderen og hvordan alt slutter, så ble jeg overrasket. Personen bak Skrik-masken er ikke den jeg trodde. Samtidig får regissørene nesten samtlige karakterer til å fremstå som morderen ved måten de oppfører seg på. Jeg er sikker på at jeg skiftet mordere fem-ti ganger i løpet av filmen, og var ikke sikker på hvem det var før det ble avslørt. Da var det derimot innlysende.
Skrik 4 blir langdryg på slutten, de kunne med hell ha kortet ned den siste halvtimen. Samtidig har jeg fått hørt at måten den siste halvtimen er
filmet på, er typisk Skrik-filmene. Likevel, uansett hvor mye det stemmer overens med tidligere Skrik-filmer; slutten ble i lengste laget.
Dette er absolutt ingen dårlig skrekkfilm. Jeg vil kanskje ikke gå så langt som å kalle det en skrekkfilm, for sammenlignet filmer i samme sjanger, blir Skrik 4 barnemat. Men det er nok meningen at Skrik 4 ikke skal være verdens skumleste film, selv om den ved flere anledninger fikk meg
til å skvette. Den var typisk bygd opp med «stille før stormen»-filming hvor man skjønner at det når som helst kommer til å skje noe, men likevel blir skremt.
Når det gjelder skuespillerne, var det jevnt over ganske bra. Emma Roberts overrasker i denne filmen, og hun viser hvor god hun faktisk kan være til å spille, og det på flere plan. I Skrik 4 er det også med veteraner i form av Courtney Cox, David Arquette og Neve Campbell, alle sammen stødige og sikre i rollene sine. Det er vel ingen som er «wow»-materiale, men Emma Roberts nærmer seg.
Noe av det vi får se i Skrik 4 blir likevel litt for dumt og opplagt, jeg tar meg selv i å sitte og si «å nei» og «huff» flere steder i filmen. Det blir litt for tilgjort, selv til Skrik-film å være.
INFO OM FILMEN: Originaltittel: Scream 4 Regissør: Wes Craven Produksjonsår: 2011 Lengde: 111 min Sjanger: Horror Skuespillere: Neve Campbell, Courtney Cox, David Arquette, Emma Roberts, Hayden Panettiere Tagline: «New decade. New rules»
